Lossing av makrellstørje 2015 – Film

Vi står foran en ny og spennende sesong på jakten etter makrellstørje i Norske farvann. Det ble sett mye størje under makrellfiske i fjor, og Fiske etter makrellstørje 2015 som bifangst. Det meste ble sluppet ut av nota, men noe måtte tas ombord. Den største fangsten som ble tatt ombord, ble tatt av «Hovden Viking». Nedenfor ser vi film fra levering av makrellstørjene til «Hovden Viking». Det er lenge siden så mange størjer har blitt lagt på en norsk kai, men dette kan bli et vanligere syn i årene fremover.

Fantastisk film av stim med makrellstørje i 2015

Ombord på «Dyrnesvåg» har Thomas Holm gjort noen fantastiske filmklipp av makrellstørje som bryter. Han har også filmet registreringene av stimen på asdic. Det er tatt mye makrellstørje på feltene vest av Møre denne høsten, og både film og fangster tyder på at den er tallrik. Filmen, samt flere opplysninger, ligger på «Dyrnesvåg» sin facebook-side.

Makrellstørje på makrellfeltetMye makrellstørje på feltet i disse tider! Det er tydelig at det er en stigende bestand som returnerer til Norskehavet.Atlantic Bluefin Tuna returning to Norwegian waters after many years of absence.

Posted by M/S Dyrnesvåg on 26. september 2015

Makrellstørja er tilbake i Norge

storje hovden 2

Fra en av årets størjefangster. Foto: scanfishphoto.com

Som overskriften antyder, så er vi nå inne i en ny æra med makrellstørje langs Norskekysten. De siste årene har det vært både sikre observasjoner og tatt størje som bifangst. Fisket er også regulert, selv om man kan diskutere hvorvidt de siste års regulering av fisket har vært hensiktsmessig. Optimismen omkring størjas tilbakekomst har imidlertid gitt full uttelling i år. Det har vi fått mange bevis på utover sensommeren og høsten. Størja følger makrell og hestmakrell på vandring nordover, og det er således disse artene som nå er størjas primære byttedyr. Det er da fristende å dra paralleller tilbake til 1920-årene da vi også hadde unormal høy hav-temperatur og unormal nordlig utbredelse av makrell. Det var også da de første kommersielle fangstene av makrellstørje ble tatt, etter flere år der ulike redskap og metoder ble forsøkt.

Størja følger matfatet, og det har historien vist. Fisket og opphøret av fisket etter størje i Oslofjorden nådde sin slutt på slutten av 1950-tallet. Både tilstedeværelsen og bortfallet av størja sammenfaller godt med tilstedeværelsen av brisling. De store fangstene på Vestlandet på 1950-og 1960-tallet foregikk sammen med et innsig av store mengder tobis og stimer med horngjel. I nord – og i flere av fjordene nord for Stad – var også sild et viktig byttedyr som tiltrakk seg makrellstørje. Overfiske av små-størje lengre sør i Europa, satte imidlertid en stans i rekrutteringen til den nordlige vandringen, og på 1980-tallet ble de siste gamle størjene tatt på Vestlandet. Nå har størjebestanden vært under internasjonal oppbygging i noen år, og samtidig har den funnet frem til et godt næringsgrunnlag i makrell og hestmakrell langs våre kyster. Det ser i så måte lyst ut for fremtiden.

Mageinnhold i makrellstørje. Foto: Øyvind Tangen

Mageinnhold i makrellstørje. Foto: Øyvind Tangen

Tilbake til årets størjefiske; et fiske som i utgangspunktet ble gitt til to fartøy: En line-båt («Skulebas») med 14,5 tonn i kvote og en notbåt («Kamøyfisk») med kvote på 20 tonn. Disse ble gitt fullmakt til å oppsøke nåla i høystakken; og nettopp utfordringen med å finne makrellstørja fikk vi et godt eksempel på i fjor da «Hillersøy» drev en intens – men fånyttes – størjejakt langs vår lange kyst. Med mye kjøring og betalt inspektør fra ICCAT ombord ble det en kostbar affære for «Hillersøy», men historien kunne vært en annen dersom tilfeldighetene hadde satt båten og makrellstørja på samme plass til samme tid. Selv i de rike størje-årene på 1950- og 1960-tallet var størjefisket et bingo-fiske, der rundt 400 fartøy gjorde denne øvelsen; altså å være på rett plass til rett tid. Med så mange øyne speidende utover havet, og en større mengde størje som årlig besøkte kysten, var det likevel flere som gikk i minus etter endt sesong. I år er det altså kun to båter – med ulike redskap – som har fått oppdraget om å ta Norges kvote.

Årets fangster viser så langt hvor vanskelig det er å «regulere» seg frem til hvem som får fangst. Føste fangst ble tatt 7. september. Da var det «Talbor» som fikk to størjer i nota under fiske etter hestmakrell sørvest av Haugesund. Vekt var henholdsvis ca. 175 og 125 kg. Neste fangst var av det merkverdige slaget. Omtrent samtidig – natt til 8.september – fant ei størje veien inn i en merd ved et lakseoppdrett. Det ble sett også sett 3 størjer utenfor merden. Størja i merden ble tatt opp og overlatt til elever ved Måløy videregående skole der elever også utgjør deler av mannskapet på line-båten «Skulebas». Fisken veide 243 kg. De kommende dagene ble det gjort flere observasjoner av størje på nord-vest-landet. Nordvest av Holmen Grå ble det sett et størjeflak på rundt 60 fisk ved en anledning, og en annen observasjon i samme området viste en stim på ca. 10 fisker.

storje hovden 1

Makrellstørje på dekk hos «Hovden Viking». Foto: scanfishphoto.com

Deretter fulgte en storfangst (eller stor-bifangst) under makrellfisket et godt stykke vest av Ålesund 15. september. «Hovden Viking» hadde kastet, men etter hvert ble det oppdaget 2-3 størjer under all makrellen i nota. Flere størjer hadde gått inn i en kile i nota, og da kastet ble tørket opp var antallet hele 21 størjer (3,8 tonn). Fiskene var da i dårlig forfatning, og det ble vurdert at det var for sent å åpne opp kastet. Samme kveld – på vei inn – gjorde «Hovden Viking» et nytt kast, og igjen var det størje i nota, men denne gang ble kastet sluppet med en gang størja viste seg. Hvor mange andre fartøy som har måtte gjøre det samme, og hvor mye størje som følger makrellen, vites ikke.

Kun en liten del av den norske kvoten er avsatt til bifangst (2 tonn), men problematikken er ikke lett for dem som i utgangspunktet utøver et annet fiskeri og så må vurdere om en overraskende bifangsten er levedyktig når den oppdages. Størja må holde seg i kontinuerlig bevegelse. Hvis ikke, vil den raskt svime av og så dø av mangel på oksygenrikt vann over gjellene. Ja, størja drukner regelrett, og synker samtidig raskt til bunn (eller til bunnen av nota). Regelen sier at «levende eller levedyktig fisk skal settes ut igjen, mens død eller døende bifangst skal tas med til land». Vurderingen av fiskens tilstand er ikke nødvendigvis enkel, og det ilegger fiskerne en kompetanse og ansvar de har forutsetninger/erfaring til å ha. Legg bl.a. merke til de slitte og dels blodige finnen på størjene som er avbildet i denne artikkelen. Dersom størja blir «en plage» under makrell- og hestmakrell-fiske, må man vurdere om større deler av den norske kvoten bør settes av til denne form for fangst. «Hovden Viking» sin fangst alene har overskredet bifangst-kvoten med 1,8 tonn.

Samtidig vet vi også at norske fartøy årlig tar størje som bifangst under kolmule-fisket vest av Irland. Om ikke det er så lett å regulere seg frem til hvem som skal ende opp med de kommersielle verdiene fra størjefiske, så ser vi i alle fall at størja er tilbake i Norge.

Makrellstørje fotografert ved Hamarøy

Det er ikke lenge siden vi fikk se et video-opptak av ei makrellstørje i Hamarøy. Så kan det tenkes at den samme fisken har holdt seg i området. 8. september fikk Anders Pedersen oppleve å se ei makrellstørje som «stripte» i overflaten. Makrellstørja var da i Sagfjorden i Hamarøy. Heldigvis klarte Anders å forevige deler av opplevelsen via fotoapparat, og nedenfor ser vi noen av bildene Anders fikk tatt.

storje hamaroy

storje hamaroy 2

Makrellstørje i Hamarøy

Tusen takk til Anders Pedersen for å dele bilder og opplevelse.

Fiske etter makrellstørje i 2014

I 2014 starter en ny epoke i norsk fiske etter makrellstørje. Norge har en kvote på 30 tonn, og kvoten til dette forsøksfiske tilfalt «Hillersøy». Årets første observasjon ble gjort siste del av juli da det ble sette størje ved Stavern, men det var først i siste del av august at observasjonene ble tette. Forsøksfisket på Vestlandet måtte utsettes på grunn av dårlig vær, og det blåste fremdeles friskt på Vestlandet da Telemarksavisa meldte at det ble sett størje i Langangsfjorden (Telemark) i helga 23 – 24. august. Samtidig ble det meldt om flere størjesyner ved Halten (Sør-Trøndelag). Disse siste observasjonene var så mange og så sikre at «Hillersøy» satte kursen nordover mandag 25. august.

Hillersøy

Foto: scanfisphoto.com

Mens «Hillersøy» passerte fylkesgrensen mot Møre sent på kvelden 25. august, var «Olavson» (fra Fedje) på innsiden av Bremangerlandet – på nordgående. «Olavson» blir med i en periode som letefartøy, og ombord er det erfarne og årvåkne øyne som vet hva de skal se etter. Det var kanskje ikke dårlig vær og tur til Sør-Trøndelag man hadde sett for seg etter at det ble sett størje ved Bulandet høsten 2013, men så var det på Møre og i Sør-Trøndelag at de første kommersielle forsøkene på fangst og eksport av størje fant sted på 1920-tallet. Nedenfor ser vi resultatet av det første vellykkede notkastet etter størje som her ligger på kai i Trondheim i 1926.

24 makrellstørjer – 4,5 tonn i 1926

Kanskje de snart 100 år gamle fangstfeltene igjen skal starte et nytt kapittel i vår fiskerihistorie. Hva som skjer videre denne sesongen, vil bli delt i kommentarfeltet nedenfor. Dette er også åpent for alle som har noe å melde angående makrellstørja langs kysten vår i 2014.