Skiidrett og forurensning

Etter å ha spasert hjem fra jobb i kuling og regn, stod jeg fornøyd og brettet melkekartonger på kjøkkenet. Jeg hadde allerede tatt en runde i huset for å sjekke at det ikke sto på noen unødvendige lys. Uten å ha mulighet til å se skisprinten i helga, måtte jeg nøye meg med et opptak. Det var da det skjedde:

Mens jeg la den siste melkekartongen pent oppi en annen, hørte jeg kommentatoren fortelle at; for å avvikle skirennet i Dusseldorf hadde man fått tilkjørt to hundre lastebillass med snø!!! Hva! Her i Norge gjør vi alt for å spare miljøet for unødige utslipp. Vi selger sågar oljen dyrt for å hindre at de fattige i verden også skal forurense med fossilt brennstoff. Imens spyr man ut enorme megder eksos i andre land; bare for å kjøre snø! De gjør det sågar i idrettens navn. I tillegg kommer utslipp og svevestøv fra tusenvis av biler, busser og andre kjøretøy som hører med for å frakte deltakere og tilskuere til skiarenaen.

Det var med blandede følelser jeg fulgte skirennet, og jeg ble stadig distrahert av tanken på all CO2-en utøverne pustet ut mens de strevde seg gjennom løypa – runde etter runde. Fly- og skipstrafikk betaler sine avgifter, men nå bør det også vurderes å la idretten betale en CO2- eller NOX-avgift; og den bør være noxå høy.

Rovdyr diskuterer forvaltning av mennesker

I helga var det møte hos Bamsefar i lia. Representanter for dyr av mange slag var innkalt for å diskutere om man bør tillate flere mennesker i den norske fauna. Bamsefar og jerven var sterkt kritisk til en økning av bestanden. Bamsefar påpekte at det bare var få dager siden jegere hadde skadeskutt en bjørn. Denne bjørnen ble senere drept av mennesker. Selv om episoden skjedde på svensk side av grensa, mente Bamsefar at vi kan risikere at bjørneliv går tapt også i Norge.

Skogmusa mente at de fleste mennesker er snille, og at de bare unntaksvis angriper bjørn, jerv og ulv. Dessuten hevdet skogmusa at rovdyrene burde være glad for at menneskene satte ut mat (sau) i områder der rovdyra kunne ferdes. Dette utsagnet reagerte ulven på, og minnet forsamlingen om at de som spiste sau ofte ble angrepet av onde mennesker.

Elgen tok rovdyras parti og fortalte at mange elger ble jaget og drept hvert år. Menneskene synes å ha den mat de trenger, men likevel dreper de hjort og elg. Gjør de det bare for ren underholdning, undret elgen. Bjørnen la til at menneskene også bruker hunder, og dette skaper angst hos de fleste av skogens dyr.

Ulven ønsket at rovdyra burde bruke vetorett angåene forvaltningen av menneskene. Dette på bakgrunn av at menneskene forurenset og ødela naturen, og det ble stadig flere av dem. Flere ulver er blitt drept av mennesker, uten at ulven hadde tatt livet av et eneste menneske. Dessuten hadde ulven flere slektninger som satt i fengsel i Kristiansand.

Pinnsvinet minnet rovdyra og de øvrige representantene om at de måtte forholde seg til erklæringen de tidligere hadde fått flertall for. De fleste mennesker er snille mot de fleste dyr, og hvis pinnsvinet hadde hatt all makt, ville de heller satt inn tiltak for å begrense trafikken på veiene.

Møtet endte med at dyrene gav menneskene en begrenset mulighet til å øke i antall, men Bamsefar og jerven fremmet krav om ny behandlig av saken dersom flere rovdyrliv går tapt som en følge av menneskenes adferd. Dersom menneskene ikke klarer å opptre fornuftig i naturen, vil rovdyrene fremme forslag om å begrense bestanden.

Jerv. Foto: fotoakuten.se

Foto av jerv: fotoakuten.se

Jeg vil ha fallskjerm!!

Som kommunalt ansatt er jeg nå klar til å reise krav om fallskjerm. Ingen vet hva fremtiden bringer, og da er det greit å ha sikret seg økonomisk. I det privat næringslivet blir mange født med fallskjerm. Hvis jeg kunne fått et par millioner kroner dersom jeg klarte å drite meg ut i jobbsammenheng, så hadde det nesten vært bryet verdt. Tenk å kunne få flere millioner kroner for å slutte å jobbe – altså får å gjøre ingen ting!

Vel, noe må man jo gjøre; man må gjøre seg fortjent til fallskjermen. Dette kan gjøres ved å bryte loven, lekke en personlig skandale til media, eller ved å gjøre en så dårlig jobb at arbeidsgiver gladelig betaler for å bli kvitt deg. Jeg er dessverre for dum til å få fallskjerm. Jeg er rett og slett ikke intelligent nok til å se logikken i ordningen. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor noen blir straffet for å gjøre dumme eller ulovlige ting, mens andre blir belønnet i form av å få mye penger og andre goder. Jeg er så dum at jeg gjør mitt beste for ikke miste jobben min. Hvis jeg en gang får fallskjerm, blir jeg kanskje så intelligent at jeg også klarer å miste jobben?

Å hoppe er galskap, men man lander trygt med fallskjerm. Foto: freedigitalphotos.net

Haier er snille dyr

Tidligere var man redd for de store haiene som jaktet langs strendene, men nå vet vi at haiene bare er snille dyr med litt skarpe tenner og med litt begrenset mulighet til å kommunisere med oss mennesker. Hvithaien er et urdyr, og ifølge amerikanske naturprogram er de svært intelligente og hensynsfulle. Hvis noen blir angrepet av en hai, er det fordi haien er blitt provosert, eller at den “har misforstått” situasjonen. Hvithaien har nok lært om mennesker og menneskeverd på haiskolen. På haiskolen blir hvithaien kurset i etikk og naturlig kosthold. Haien lærer at pattedyr med pels og spekk kan spises, men at det ikke er akseptert å angripe menneskene. De fleste haier har aldri sett et menneske, men det trengs ikke når man har så høy intelligens som haiene. I en periode etter at surfbrettet ble oppfunnet, hadde noen haier vansker med å idetifisere mennesket som lå oppå brettet. Nå har imidlertid de yngre haiene fått nedarvet kunnskap om at mennesker kan befinne seg både på surfbrett og i dykkerdrakt.

Hvis du bader med et blødende sår, bør du passe deg. Hvithai og tigerhai har stor omsorg for menneskerasen, og derfor hender det at de prøver å slikke sårene til skadde personer. Det kan da hende at haien slikker med tennene. Dette kan medføre at såret begynner å blør litt mer. Er du veldig skadet, kan haien hjelpe deg med å gjøre slutt på lidelsene. Haiene er kommet ganske langt i sitt syn på aktiv dødshjelp og har stor forståelse for barmhjertighetsdrap. I Norge har vi ingen farlige haier, med mindre man prøver å få en håbrann eller ei håkjerring til å spise av hånden.

Jeg har lært mye av å se amerikanske naturprogram. Før trodde jeg at haiene ble drevet av instinkter og at de smakte på – og spiste – det de måtte komme over. Jeg trodde at blod var blod, og at kjøtt var kjøtt for haiene. Nå vet jeg at de er snille mot mennesker. Vi kan derfor trygt ønske oss en stor haifinne som patruljerer badestrendene. Da vet vi at vi har en intelligent og omsorgsfull badevakt.

Hai (brugde) utenfor Norge. Foto: Harald Hausken

Skitur – er det virkelig nødvendig?

Selv om det ennå er noen måneder til både vinter og påskeferie, vil jeg få si min mening om å gå på skitur. Av en eller annen merkelig grunn skal nordmenn gå ut i naturen når temperaturen er som lavest. Det er kaldt nok utendørs om sommeren, så hvorfor må vi på død og liv rundkle oss for å forlate våre godt isolerte hus også om vinteren?

Menneskeheten gjør stadig fremskritt, og vi gjør mye for å ha det mest mulig behagelig. Likevel foretrekker mange å reise ut i ødemarken og bo i primitive hytter når vinter- og påskeferien starter. Vel fremme på hytta, og etter sitt første besøk på utedoen, skal man ha det hyggelig! Uten TV-dekning og Internett skal man sitte trangt og kaldt og få tiden til å gå ved å spise hermetikk og spille ludo. Mange benytter da anledningen til å snakke sammen. Dette resulterer som regel i krangling og konflikter. En trang gamme i arktiske omgivelser er ikke rette stedet å oppdage hvem man egentlig ferierer med. Etter kalde netter i en klam sovepose, venter frokosten med kavring, brunost og en imitasjon av kaffi.

Når man endelig har fått varmen i seg, skal alle ut på tur! Man tar på seg mange lag med klær, spenner på seg skiene, og legger ut i ødemarken uten mål og mening. Etter å ha trasket på plankene i et par timer, skal man sette seg for å ha pause. Ja, det er faktisk så anstrengende å ha ferie at man må hvile mellom øktene. I pausen skal man sitte og skrelle appelsin med kalde fingre. Når appelsinene – og kanskje en kvikklunch – er fortært, fortsetter man å gå på ski. Når man har kommet veldig langt, så sier man at man “er fremme”. Fremme kan være et hvilket som helst sted, og det trenger ikke å ha noe navn. Ikke må det være noe spesielt å se eller gjøre der heller. Det som skjer når man er fremme, er at man snur. Man går så tilbake samme vei som man nettopp har gått, uten at det har skjedd noe annet enn at klokka har blitt litt mer og at man er litt mer sliten og svett. Etter å ha gått hele veien hjem, så er man ferdig med turen. Alle er da våte av snø og svette, og klær må skiftes. Hvis man har hatt sol på turen, kan man påberope seg å være solbrent.

Utkjørt etter skituren, ønsker ingen å lage middag; alle mener seg fortjent til å hvile. Etter flere diskusjoner og en eller annen form for varm ernæring fra et hermetikkboks eller pose, faller man til ro i soveposene. Når man ligger der og lider, tenker man på hvor godt det er å være hjemme. Når ferien endelig er over, kan man se frem til å komme hjem til hus og jobb. Noen må kanskje ha slike ferier for å klare å glede seg ordentlig over hverdagen?

Skitur på fjellet. Foto privat