Steiner som taler – noen betraktninger
Hvor stort og synlig må et byggverk være for si noe viktig om sin fortid og sin betydning? Nidarosdommen og våre stavkirker er vakre bygninger, men sier lite om hverdagslivet på den tid de ble bygget. Våre gamle bygninger – kirker, klosterruiner og festningsanlegg – foteller en del om religionshistorie, maktfordeling, embetsverk og krigshistorien. Det meste av det som omhandler den vanlige mann og kvinne, og deres daglige virke, er tært bort av tidens tann. Likefult finner vi tydelige spor etter bebyggelse og hverdagsliv mange steder.
Store og små steiner, lagt i fine raster. Det er kanskje ikke noe man legger merke til, men de har ligget slik så lenge man kan huske. Noen mener at de har ligget slik siden vikingtiden – og kanskje før den tid. Rester etter en vikinggård ligger ikke langt derfra, og der er det også funnet rester av et båthus for langskip. I denne vika på vestsiden av Karmøy har folk hatt båt i hundrevis av år. Små trebåter til fiske, sanking av tare og transport av folk, varer og fe, var en nødvendighet for alle kystbønder. Mellom steinrastene på bildet, som i båser, har båter ligget i hundrevis av år. Her ble de også halt opp når det var behov for vedlikehold, eller når stormene raste. Et par hundre meter lengre vest slår storhavet ubarmhjertig mot knausene.
Disse små steinhaugene er kanskje ikke så fine som stavkirkene, men de er antakelig eldre, og de kommer forhåpentligvis til å stå der i enda noen hundre år. De sier kanskje ikke så mye, men de taler til vår fantasi slik at vi selv kan skape bilder av hvordan livet har vært for kystbefolkningen.
