Blåhai – en elegant jeger

Blåhaien har et typis hai-utseende. Den er lang og slank med store brystfinner og høy halefinne. Selv om den vanligvis svømmer i et rolig tempo, viser den sprintegenskaper dersom det er nødvendig. Den kan bli opp mot 4 meter lang, men veier sjelden over 200 kg.

Blåhaien er ikke så varmekjær som eksempelvis oksehaien. I tropisk farvann foretrekker blåhaien å gå ned på dypere vann; gjerne ned til 300 meters dyp. I tempererte havområder går den gjerne helt oppe i overflaten. Den er observert utenfor Norge, men den er en sjelden gjest. I Nordøst-Atlanteren ble det tidligere tatt en del blåhai i forbindelse med håbrannfiske, og således har mange norske håbrannfiskere lært blåhaien å kjenne.

Navnet har den fått ut fra den mørkeblå ryggen. Sidene er lyse, mens buken er hvit. Blåhaien spiser mye blekksprut og fisk, men tar også for seg av krepsdyr og andre dyr på bunn. Sjøfulg, og kjøtt og spekk fra sjøpattedyr er også funnet i blåhai-mager. Blåhaien er ansett som en potensiell fare for mennesker. Sultne blåhaier som jager i flokk, har angrepet mennesker. Særlig fiskere som sløyer fisk ved sjøen er utsatt for angrep. Blåhaien har imidlertid ikke samme blodige rykte som hvithai, tigerhai og oksehai.

Blåhaien blir fisket, og da gjerne tatt som bifangst. Kjøttet er spiselig, selv om det ikke har noe høy status. Det blir gjerne tørket, saltet eller røykt. Finnene brukes til haifinnesuppe. Det tykke skinnet (som er spesielt tykt hos hunnfiskene), brukes som lær. Til tross for beskatning, er blåhaien ikke truet som art. Den blir kjønnsmoden allerede i 5-års alderen, og får gjerne kull på over 100 individ. Filmen nedenfor er hentet fra youtube. Der får vi se en baby-blåhai som blir matet av dykkere. Ikke prøv det samme med en voksen blåhai.

Skriv en kommentar