Storsil og tobis – også god mat for mennesker
Tobis (havsil) fiskes i store mengder av nordsjøtrålere. Arten som blir tatt i Nordsjøen har navnet havsil. I tillegg finnes det flere andre sile-arter. De er alle små og har en slank og ålelignende kropp. Ryggfinnen og gattfinnen er lange, og fiskene har et utpreget underbitt. Både småsil og storsil finnes langs kysten, men du får dem sjelden på kroken. Den største av dem – storsilen – blir bare 32 cm lang. Silene trives på sandbunn der de kan grave seg ned, og storsil (Hyperoplus lanceolatus) finner du fra 20 til 50 meters dyp. Sil-artene trenger ikke bare å bli fisket til produksjon av olje og mel. De kan faktisk spises!
I juni fisket jeg med sluk på sandbunn (ca. 20 meters dyp), og merkelig nok fikk jeg to storsil i løpet av få minutter. Fisken hadde ikke bitt på sluken; til det er munnen for liten. Jeg hadde rykket dem i ryggen. Uvanlig fangst blir alltid fotografert.
Noen dager etter fangsten, snakket jeg med en fisker som hadde jobbet på en tråler. Han fortalte at tobis er en nydelig matfisk. Den kunne steikes hel, eller etter å ha fjerne hode og innmat. Fisken ble så rullet i mel tilsatt salt og pepper. Stekt i smør, smakte den utmerket! Smaken preges kanskje av at storsilen spiser mye krepsdyr. For deg som får tak i tobis eller storsil, så er det bare å forsøke. Fortell gjerne i kommentarfeltet hvordan du tilberedte den og hvordan den smakte.
(On 21 nov 2007 at 15:17)
Gratulerer med fangsten 🙂
Er ikke trålinga etter tobis en stor fare for fiske – og sjøfuglbestandene i Nordsjøen?
(On 21 nov 2007 at 16:37)
Tobisen spiller en viktig rolle i næringskjeden i økosystemet Nordsjøen, og som du sier Thomas, så er den viktig føde for både fisk og sjøfugl. Samtidig er tobis en viktig art også for fiskere, spesielt for nordsjøtrålere i Norge og Danmark. Ettersom tobisen graver seg ned, har en kort livssyklus og svinger voldsomt i antall individ ut fra årsklassenes styrke, er arten også en utfordring for forskere. Her er det altså et komplisert samspill mellom ulike interesser (fiskerinæring, forskning, forvalting, miljøvern), der flere land rundt Nordsjøen har sine meninger. Jeg vil derfor foreslå å frede tobisen, og heller gi nordsjøtrålerne en kompensasjon i form av økte kvoter på sild, makrell og sei. Det bringer debatten inn på en like vanskelig arena; fordeling av kvoter på ulike fartøygrupper. En slik “norsk løsning”, vil imidlertid ikke sikre tobisen for fiske fra andre nasjoner.
Det ble et langt svar uten egentlig å komme i mål!