Tidsklemma og stress – Vi har det fælt!

Jeg vil her si litt om hva tidsklemma er, og hva som kan være en stresset hverdag – i alle fall for dem som bor langs kysten. Først et lite tilbakeblikk:

Mine oldeforeldre bodde i et lite hus på ei øy på Vestlandet. Huset stod på en kai, og det fulgte ikke med jord til eiendommen. Oldemor gikk gravid 12 ganger. Hennes voksne liv bestod derfor i stor grad av graviditet, amming og bleieskift. Det vesle huset hadde ei lita stue og et kjøkken. Hvert måltid måtte gjøres unna i to omganger/bordsettinger; det var ikke plass til at alle kunne spise samtidig.

Oldemor lagde derfor ofte mat, og mye mat. Vann skulle varmes, og derfor måtte ovenen fyres opp. Brenselet var torv som ble skjært fra torvmyrer og så tørket og transportert til et “torvhus”. Der ble torvstykkene ferdig tørket, og kunne da brukes til brensel. Vann til matlaging, oppvask, og annen vasking måtte bæres inn. Menyen var som regel fisk – i en eller annen form; gjerne med lever. Hver morgen skulle oldefar ha med seg niste når han skulle på havet for å høste. Skolebarna skulle også ha nistepakke. Alle skulle være velstelte og rene når de forlot huset. Det var den gang – om mulig – enda viktigere enn i dag å ta seg pent ut.

Hår skulle gres og flettes, klær skulle lages, lappes eller sys. Med 12 barn, ble det totalt 12 konfirmanter, og alle skulle være staselig kledd. Det var mye arbeid å reparere og sy om klær til gutter og jenter. Finklær skulle man også ha til merkedager og kirkegang.

Klesvasken ble gjort for hånd – til alle 14 familiemedlemmene. I sommerhalvåret hendte det at det ikke var vann på øya. Da tok oledemor med seg klesvasken og rodde ut til ei anna øy der staten hadde anlagt en brønn. Ja, oldemor kunne ro og hun kunne fiske. Hun var tynn, senete, utholdende og hun ser dyster og sliten ut på alle bilder.

Det er nå snart 100 år siden oldemor og oldefar stiftet familie. Oldemor var ofte redd; for mannen hennes jobbet på havet. Han drev fiske fra en seksering (åpen robåt med segl), og han hadde et notstykke som gav ham lot på sildefiske. Værmelding var det dårlig med, og oldemor gikk ofte med redselen om at oldefar ikke kom hjem fra fiske. Mange ganger hadde hun god grunn. To av mine tippodeforeldre kullseilte og omkom i sterk kulig like utenfor øya. Med 12 barn å ta seg av var det regelrett en katastrofe dersom familieforsørgeren omkom.

Fisken betydde “alt”. Den var mat på bordet, og noe man kunne selge. Det var også vanlig å ro “innom fjorden” der man byttet fisk mot poteter og andre grønnsaker. Å ha nok av alt (mat, brensel, vann, klær o.s.v.) var i den tid en omfattende oppgave som krevde lang planlegging og mye arbeid. Heldigvis vokste barna til, og de kunne hjelpe til med de mange gjøremål.

Barna til oldemor fikk også barnesykdommer, influensa, øreverk og alt det andre barn plages med. Oldemor stelte dem og tok seg av alle problemer som oppstod.

Fedje. Ca 1952.

Egentlig skulle jeg skrive om tidsklemma og stress; begrep som beskriver hvor travelt vi har det, og hvilke påkjenninger vi må tåle, i vår tid. Likevel klarte jeg å rote meg bort i historikk og fortellinger om min oldemor. Jeg glemte helt de store problemene og utfordringene dagens kvinner og menn står overfor!

Oldemor ble ikke så gammel…

Denne artikkelen har 5 comments så langt!

  1. David says —

    Utrolig bra analogi. Og selv om dette er omtrent 100 år siden finnes det fortsatt mennesker som lever slik den dag i dag.
    En tankevekker.

  2. admin says —

    Takk David! Alltid kjekt å få tilbakemelding på det man skriver.

  3. Oddleiv (Pseodonym selvsagt) says —

    En bra fortelling, og da jeg er myntsamler, har jeg
    endel mynter fra den tiden, spesielt 2 kronene er
    artige, en formue dengang, mat for ukevis i en slik!
    Har endel gamle brev fra mine oldeforeldre, noe samme
    situsajon, der takkes det for pengene, 10 kr de fikk
    til jul, de undres på hvordan de skulle klart seg uten.

  4. Kystbloggen says —

    Takk for kommentar Oddleiv (som selvsagt er et pseodonym.) Ja, 10 kroner var en mye penger. Du som er myntsamler vet jo at man preget 2-kroningene i sølv på den tiden, og det sier jo litt om verdien. PS: Ta vare på de gamle brevene. Mye av det jeg skriver om på Kystbloggen er hentet frem fra gamle dokumenter, både offentlige og private.

  5. Jan C Rosenlund says —

    En sterk påminnelse om at det egentlig ikke er at vi har mer å gjøre enn før, antakelig langt mindre enn mange i gamle dager! Men mye er forandret:
    FOKUS: Det ser ut til at mange mennesker i gamle dager var mye mer konsentrert om det de drev på med, uten flagrende tanker, og tvil om de “egentlig burde/hadde lyst til å drive med noe annet”.
    ARBEIDSTRENING: Mange i gamle dager hadde øvd seg opp til mange ulike praktiske arbeidstyper alt fra barnsben av.
    ARBEIDSVIKTIGHET: Mange hadde hele tiden gleden av å drive med ting de virkelig kunne, og som de anså som sentralt og viktig.
    STYRKE: Mange i gamle dager var helt opplagt mye mer fysisk sterke og robuste enn folk flest i dag.
    SELVSTENDIGHET: De fleste var mer eller mindre overlatt til seg selv, hadde bare seg selv å stole på, og det var ganske udiskutabelt at de måtte greie ting selv – og bare stå på.

    Idag er nok svært mange i tvil om “samfunnet utvikler seg i riktig retning”, om de driver med noe riktig og viktig, og om større eller mindre deler av deres tilværelse er skadelige eller negative. Sånne tanker er frustrerende.

Skriv en kommentar