Linefiske på Vestlandet for 100 år siden.
Med utgangspunkt i beretningen fra kaptein Thor Iversen om fiskeriforholdene på Fedje – publisert av Johan Hjort i 1905 – kan man lese følgende om linefiske i tidligere tider. Språket er modernisert i forhold til den orginale teksten.
Til alt linefiske brukes seksringer (stor robåt) av nordfjordtypen med karakteristisk råseil; en mellomting mellom nordlandsk råseil og gammelt sunnmørsk råseil. Torske- og brosmefisket drives ofte med samme slags line; 18 garns hamp, krok no. 5, tre favner mellom hver krok med en halv favn lang fortom (forsyn) – et meget solid og godt redskap. En setting er på kun 400 kroker.
Det som karakteriserer denne delen av kysten under all slags linefiske er at det alltid er to båtlag – hvert med 3 mann – som fisker sammen. Begge båters liner skjøtes sammen og settes ut, uten ile eller stein, men begge båtene setter ut samtidig – ut fra hverandre – til passe avstand oppnås. Deretter går båtene parallelt mot strømmen. Når de har satt linene, firer begge ned hver sin stein og henger seg fast i denne.
Etter en time eller to, trekker begge båtene linene samtidig og møtes så. Fangsten fordeles likt på begge båtene. Denne fremgangsmåten er meget praktisk i disse farvann der bunnen er så skarp og strømmen er voldsom. Man slipper å bruke mer enn en ile, og letter derved en del av arbeidet, samtidig som man alltid får strakt linene godt ut og slipper å benytte vakere (vak/flytebøye) som – hvis de skulle være kraftige nok – måtte være av en slik dimensjon at den vesle båten ble overlesset av redskap.
Brosmefisket er det sikreste og viktigste. Det drives ca. 1,5 mil fra land langs bakkekanten fra mars og ut året. I april, når været begynner å bli stabilt og dagene lenger, søker fiskerne lengre ut – intill 3 mil av land. Det sies, at jo lengre ut man kommer, jo bedre er det med fisk.
(Kilde: Norges Fiskerier, I, Norsk Havfiske, av Johan Hjort, utgitt av Selskabet for de norske fiskeriers fremme.)
