Kystbloggen

Å reise på Lofotfiske i middelalderen – Del 2

Før – som nå – kom fiskere langveis fra for å delta i det rike vårfisket etter torsk i Lofoten. Her følger del to fra den drematiske beretningen til fogd Erik Schønnebøl fra 1591. Om livet var hardt og ubarmhjertig for de fastboende, var det om mulig enda verre for de tilreisende fiskerne. Teksten er sterkt modernisert fra orginalspråket, og det tas forbehold om eventuelle feiltokninger.

“Fra Helgeland og Namdalen ankommer små jekter til Vågan, Skråva og Lofoten til dette vårfisket, straks etter 20.-dag jul; så sant de kan komme frem i tide. Den elendighet som de da lider (under reisen) er usigelig. Om natten ligger de under åpen himmel slik at om morgenen – når de våkner – da ligger det et tykt lag med snø over dem, og de ligger delvis i vann dersom de ikke har tette båter. Og så våte og snødekte som de stod opp, like sådan må de legge seg igjen. De har kan hende “iiij tylvter veg søø” (4 x 12 sjømil?), og det ville hav å forsere; så mange må holde seg på havet i tre eller fire netter og dager rundt juletider, i disse åpne jektene. Ja, mange tusen mennesker blir borte med skip og gods på samme reise om vinteren når de skal reise til dette fisket.

Når de nå er kommet frem til fisket, om det så skjer at de kommer frem – for det skjer titt og ofte at en stor storm og Guds vær stanser og hindrer dem, slik at de ikke kunne komme frem til fisket, men de må ligge på reisen i 7 eller 8 uker, og må enda vende om, tilbake på grunn av motbør. Men når de kommer frem, da kan de ikke få hus å leie fordi alle husene er utleid. Men de som sist kommer, må ligge ute på bakken i naustene, det er hus som de setter sine båter i. Noen må hale båtene på land og velte dem over seg, og ligger under dem i de lange vinternettene. Slik er den elendighet som dette arme folk her lider for sin føde; den er usigelig, og man kan ikke skrive det så grusomt som det virkelig er.

Jeg tror visselig at ingen mennesker på jorden lider så meget vondt for deres fattige føde som det arme fattige folk her ute i Nordland, og jeg tror også visselig at ingen menneskes lykke og velferd ligger så til de grader i Guds hånd som for disse arme “Norfars lykke staar”, fordi at endog dette vårfiske er vel det aller beste fiske i løpet av et år, og de fisker vel en stor Guds gave.

Det er 4 mann i hver båt som kalles en ottring, derav at den har 8 årer om bord – 4 på hver side – og de har 3 snører å dra fisk med, da kunne de vel om Gud vil, og fisken er godt tilgjengelig, dra om bord 25, 30, 40, 43 hundre – noen mer og noen mindre, som Gud vil, og lykken er god til, og som fisken er til stede.

De kunne vel to ganger om dagen, på disse korte dagene, laste sine båter fulle av fisk, alt så lenge båtene kunne bære og drage en fisk, og aldri er båten så stor at de kunne vel hale den full når fisken vil bite, og Gud vil gi dem godt vær (?). Men her er en såre unådig himmel med storm, snø og stor livsfare for den arme fisk(er?). De risikerer liv og gods, helse og helbred for deres fattige føde, og de mister ofte eiendeler og bruk, helse og helbred, deres førlighet, deres sunnhet og karskhet. Og får de ikke så mye fisk igjen, som de kan spise seg mette på engang, så Gud være dem nådig.

Frost og kulde, hunger og tørst, storm og regn, hagl og snø, skjøbuk og “landfarsot” (smittsom sott) og spedaskhet er her i blant den menige mann, og alt for mye av det om det var av Guds vilje. Pestilentze (pest) kommer her ikke så gjerne, men det ville hav, dets store bølger, og dets skarpe sjø er for de fattige folk som bor her en pest stor nok dessverre; Gud bedre det så sant. Her er ikke noe godt sted å være, det skal Gud vite, hvem andre kan rådføres. Gud nåde den som blir nødt til å tilbringe sitt liv og sin alderdom ute i denne elendige enden av landet, for den jammer og ynk som man hører og ser daglig på dette fattige folk, må få mennesker til å gråte dersom man ikke har et hjerte av stein. Gud være oss arme syndere nådig for sin sønns Jesus Kristus skyld.”

Kystbloggen postet denne artikkelen under Kyst og fiskeri på tirsdag, desember 11th, 2007 at 20:11 Du kan følge med på responsen til denne gjennom RSS 2.0 feed. Du kan legge til en kommentar eller trackback fra ditt eget nettsted. Vis reaksjoner fra Technorati.