Sildefiske med dorryer
Før kraftblokka inntok fiskeflåten, ble sildenota satt fra to motorbåter (dorryer). Hver dorry hadde hver sin halvdel av nota om bord, og nota ble satt i en ring rundt sildestimen. Nota ble snurpet fra dorryene og så festet til hovedfartøyet der fangsten ble heist om bord.
Ofte kunne man få hjelp fra andre notlag under fangsting, og derfor ser vi gjerne flere dorryer som legger seg på nota. Silda ble da fanget i nota mellom fiskefartøyet og dorryene, og stimen ble presset mot overflaten ved at mannskapet på dorryene halte til seg not. Hovedfartøyet kunne så senke hoven ned i nota og laste silda om bord. Hjelp under fangsting, assistanse ved lossing og føring, ble belønnet. Bildene nedenfor er tatt i 1956.
“Brødr. Nilsen”, H-47-H, eid av Pål Fjeldstad m.f. Båten var 106,4 fot lang og ble bygget i Grimsby i 1882. På bildet ser vi at dorryer fra flere notlag hjelper til. Sild hoves om bord i hovedfartøyet.
Hovedfartøyet er lastet til kanten av lasteluka. Det som da måtte være igjen i nota kunne andre få føre til land. Mange tjente seg gode penger ved å hjelpe andre på feltet, uten selv å ha verken not eller garn. “Brødr. Nilsen” ble solgt nordover i 1962 og fikk navnet “Kapellnes”. Båten ble kondemnert i 1967.
Hele kysten deltok under sildefiske. Alle som hadde en båt, kunne bidra på en eller annen måte til en av de mange oppgavene som fulgte med sildefisket. Bilder fra garnfiske samme år, ser du her.
