Merkeforsøk skal avsløre ålens gytevandring
Tidligere er det skrevet noen linjer her på Kystbloggen om ålens utfordrende gytevandring til Saragassohavet. Nå vil europeiske forskere merke 400 gytemoden ål – blankål – og forsøke å følge dem på sin ferd mot gytefeltet. Planene er omfattende og strekker seg over to år med merking, men det er ikke gitt at forskerne klarer å løse mysteriet omkring ålens gyting.
I 2006 ble 22 ål merket av danske forskere, uten at forsøket gav forskerne flere svar. De nye merkene har satellittsender som skal sende informasjon om den ukjente vandringsruten til gytefeltet. Den optimistiske satsingen får 120 millioner kroner i støtte fra EU, og ål fra hele Europa inngår i merkeforsøket som skal starte i 2008. Problemene vil likevel oppstå dersom ålen fra Europa aldri når fremt til Saragassohavet. Flere utfordringer kan dukke opp:
1. Noen mener at det er bare den amerikanske ålen som når gytefeltene i Saragassohavet. Den europeiske ålen klarer ikke vandringsdistansen, og dør før den kommer frem.
2. Satellittmerkene skal løsne fra fisken (ålen) på et bestemt tidpunkt. Hvis merket løsner tidlig i vandringsperioden, eller før ålen forlater kysten, vil informasjonen være svært begrenset.
3. Hva skjer hvis ålen normalt aldri når frem, men blir spist av predatorer mens den er utmattet eller halvdød? Da vil merkene havne inni en predator, og da blir det denne sin vandringsrute som blir sendt til forskerne.
4. Forskerne ønsker også å finne ut om det er flere bestander av ål. Det som til nå er ansett som hovedforskjellen på amerikansk og europeisk ål, er antall ryggvirvler. Forskere vet at antall ryggvirvler kan variere innen samme art. Dette kan indikere ulik larvedrift og oppvekstområde, og trenger ikke å bety at det finnes flere bestander eller flere gytefelt.
Vel pessimistisk dette her, men likevel blir det spennende å se om prosjektet kan avsløre et av de store mysteriene omkring et kommersielt fiskeslag. Blir det bevist at det finnes et eget gytefelt for europeisk ål, og at denne kan sees på som en frittstående bestand, vil dette få store følger for reguleringen av ålefiske i hele Europa.
