Svartskate – Norges mest sjeldne fisk?

Med sjelden fisk, menes her en fisk som naturlig oppholder seg langs kysten. Den fisken som det er færrest av i antall individ, er kanskje svartskata. Denne skaten finnes på store dyp, og den er et yndet mål for mange sportsfiskere. Mange av dem som driver med havfiske og sportsfiske, ønsker å kunne vise til flest mulig arter på sin merittliste. Denne drivkraften er ikke fult så hyggelig for de lokale og sårbare bestandene av svartskate.

Svartskate (Raja nidarosiensis). Foto: Torstein Halstensen.

Svartskatene du ser på denne siden er fisket av Torstein Halstensen. Han er fult klar over at svartskata er en sårbar art, og alle skatene han får blir sluppet ut igjen etter at de er målt og veiet. Torstein merker også skater, og gjenfangst viser at svartskatene er veldig stedsbundne. Fangstfeltene blir holdt strengt hemmelig.

I Trondheimsfjorden ble det tatt en stor svartskate i 2006. Vekta viste 49,16 kg. ifølge villmarksliv.no. Slike sensasjonelle rekorder er med på å inspirere og motivere andre sportsfiskere til å forsøke å få svartskate på kroken. Vi bør da tenke på at dersom svartskate hadde vært en kommersiell art, ville den vært totalfredet. Bestanden er liten og stabil, og den reproduserer seg ikke i den grad at den vil tåle betydelige uttak.

Skulle man likevel få denne sjeldne fisken på kroken, kan det oppfordres til å fotografere og måle fangsten grundig og deretter sette den ut igjen. Ikke fordi man skal være snill mot fisker og ikke høste av havet; men fordi vi som driver med fritidsfiske også har interesse av at mangfoldet i havet blir tatt vare på.

Svartskate tatt på line. Foto: Torstein Halstensen

Denne artikkelen har 2 comments så langt!

  1. Gullars says —

    Interessant 🙂

  2. Arve Lynghammar says —

    Flott side og flotte haldningar! Svartskata er jo heldigvis ein art som ser ut til å klare gjenutsetting godt. Eg held for tida på med ei masteroppgåve ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, der eg prøver å oppklare skilnader mellom skateartane våre, både med tradisjonell utsjånad (morfologi) og genetiske metodar (DNA). Svartskata er spesielt interessant, og ein er ikkje heilt sikker på kor nær svart-, spiss, og storskate er i slekt. Universitetsmusèa i Norge har ein del svartskater liggande på sprit, men det er ingen enkel måte å få ut genetisk materiale frå desse. Dersom du er interessert i å hjelpe meg med å skaffe genetisk materiale frå svartskate, hadde eg vore djupt takknemlig. Allereie har eg materiale frå ein svartskate tatt i nord, men det er sjølvsagt ønskeleg å få tak i meir. Ta kontakt dersom du er interessert, og eg sender deg utstyr til dette. Det hadde også vore interessant å høyre meir om dei individa du har merka.

    Håpar me høyres,

    Arve Lynghammar