Fiske etter strandreker; et glemt fiskeri

Strandrekene kan stå tett like under overflaten. Foto: Kysbloggen

På slutten av 1800-tallet var Norge i ferd med å etablere et rekefiske på dypt vann. Undersøkelser av Johan Hjort i 1898 viste at det var store reker også i Norske dyp. Selv om dette var starten på et nytt fiskeri i Norge, var det allerede noen som fisket etter andre reker; strandreker.

Fiske etter strandreker på begynnelsen av 1900-tallet foregikk ved hjelp av skrapelignende håver som ble skjøvet eller trukket gjennom tang og tare langs strandlinja. Dette fisket hadde liten kommersiell betydning, men for mange fiskere var det et viktig agnfiske. Dette fisket var mest utbredt på Østlandet. En annen metode for å fange strandreker, forteller Thor Iversen om i Johan Hjorts bok om “Norges Fiskerier” (1905):

“Inderst i Kristianiafjorden drives strandrækefiske ved hjælp af “vaser”. Disse laves af sammenbundet, bredbladet tang, som vokser paa stenbund ude i fjorden, og de danner kvaster, som er saa store, at de netop kan opfanges i en almindelig rækehov. Vaserne udkastes i en række langs stranden, paa 1-2 fod vand, i meget grunde bugter med dynbund, hvord tang og aalegræs ikke gror. Fra pram indhoves vasen, hvori rækerne søkger sin tilflukt. Vasen, som udrystes i hoven og atter kastes ud, er ofte forsynet med fløit for lettere at kunne findes igjen.”

Denne geniale metoden fungerer nok like godt i dag, og strandreker er fremdeles et meget godt agn for fritidsfiskere, enten man fisker med krok eller liner. Dersom man ikke vil bruke rekene til agn, er strandreker også god mat for mennesker. Her er oppskrift på snacks fra fjæra.

strandreker i fjæra. Foto: Kystbloggen

Skriv en kommentar