Størjefiske med Astrid Ormøy 1949

Etter spede forsøk med notfiske etter makrellstørje på Helgelandskysten etter krigen, var det flere som så mulighetene i dette eksotiske fisket. Johan Warholm var pioneren, men han fikk følge av andre som fattet interesse for de store fiskene som inntok indre kyststrøk i store mengder. En av disse var Georg Ormøy fra Brønnøy med båten “Astrid Ormøy” (N-11-BD).

De første forsøk med notfiske etter makrellstørje på 1920-tallet vise at redskapen måtte være usannsynlig sterk og tung, men Nordlendingene løste dette ved å bruke ei seinot som ble isatt et solid stykke som skulle holde størja inne når fisken ble presset sammen i siste del av kasteprosessen.

Etter å ha hatt sin første sesong i 1948, gikk Georg Ormøy i gang med å laget nytt “tørkestykke” til seinota før 1949-sesongen. Sønnen Bjarne Ormøy var med ut på feltet, og han forteller om en meget rik sesong med enorme mengder fisk. De la ut på Bindalsfjorden 26 juli og kom raskt i fangst. Bildene du ser her, er tatt i 1949.

Til tross for at nota fikk hard medfart, ble det mange kast og en særdeles pen lot på mannskapet. Konfirmanten Bjarne fikk 10 000 kroner for sesongen, og i 1949 var dette usannsynlig mye penger. Det var da også disse eventyrlige fangstene (og verdiene) fra Nord-Norge i 1949 som utløste størjefeberen som snart skulle herje på Vestlandet.

Mens den yngre fisken entret Vestlandet, var det gjennomgående stor fiske på over 200 kg. som fulgte feitsilda inn mot kysten lengre nord. Bildene på denne siden er utlånt av Bjarne Ormøy som fikk oppleve dette eventyret – den korte tiden det varte. Aldri mer skulle så mye makrellstørje komme så langt inn i til kysten på Helgelandskysten. Selv om man fant størje lengre ute de kommende årene (og da spesielt mye i 1954) var 1949 det store høydepunktet i et spennende fiskeri som nord for Stad tok slutt i 1963. Mange flere artikler om størjefiske finner du her.

Skriv en kommentar