Fant gammelt gytefelt for kveite

Tidligere overfiske av kveite førte til at kunnskap om fisken forsvant sammen med selve fisket. Flere kveitefelt ble utfisket, og mange av de mindre gytefeltene gikk i glemmeboka. Torstein Halstensen har merket kveiter i mange år, og han fortsetter å samle kunnskap via sine merkeforsøk. Samtidig saumfarer han gamle skrifter for å kartlegge og gjenoppdage de mange lokale gytefeltene langs kysten og i våre fjorder.

Samtidig med jakten på skriftlige kilder, har Torstein også intervjuet en rekke eldre fiskere som har bidratt med informasjon om tidligere tiders kveitefiske. Det var da også dette arbeidet som gjorde at Torstein nylig kom over et «glemt» gytefelt.

Som vanlig er Torstein forsiktig med å gå allment ut med informasjon om sine oppdagelser. Hans innsats for å øke kunnskapen om kveitas biologi er ment som et redskap for å kunne forvalte bestandene på en bærekraftig måte, og derfor blir ikke fiskeplassene avslørt for hvem som helst.

Torstein har fått mange med seg i sitt arbeid, og opplevelsene står i kø selv om fisken som hales om bord snart får friheten tilbake. De flotte bildene på denne siden er tatt av Audun Skjølberg.

Mens noen kveiter kan hales over rekka, er andre så store at de må tas inn i akterenden. Det er ikke lenge siden Torstein fikk rekorden for å halt opp Norges største hannkveite.

Torstein fører nøye ned data over fangst og gjenfangst. Noen ganger får han samme fisk på nøyaktig samme sted. Han har også forsøkt å transportere kveiter bort fra et område for å finne ut at kveita søkte tilbake til sitt opprinnelige gytefelt. Gjenfangst viser at kveita er meget stedsbunden, og dette forklarer delvis hvorfor den også er så sårbar mot intensivt fiske på de begrensede gytefeltene.

Siste bilde viser ei kveite som har vært merket tidligere, og får satt inn et nytt merke. Les evt. også merking av størje, eller om Torsteins merkearbeid med den sjeldne svartskata. Mer om kveitas biologi, merkeforsøk, kveitefisket historie m.m. finner du på alt om kveite på fiskeri.no.

Denne artikkelen har one comment så langt!

  1. mathias says —

    kult