Breiflabb m.m. – fra ufisk til delikatesse
Samfunnet endres, og det omfatter også våre matvaner. Fisk, skjell, skalldyr og annet som tidligere ble kastet på havet, er nå blant de best betalte råvarene. Tidligere ble breiflabben (også kalt ulke) ansett som en ufisk, og det var irriterende å få den i garn. Den ble da kastet ut både av fritidsfiskere og yrkesfiskere. Hvor mange tonn som har gått til spille fra trål, line og garn-fiske nytter det ikke å spekulere i, men det er snakk om svært mange millioner hvis vi bruker dagens kilopris. Matkultur fra andre land, lærte oss imidlertid at breiflabben består av mer enn bare et stort pansret hode med skarpe tenner. I dag er halepartiet til breiflabben noe av det mest kostbare, og beste, fiskeskjøtt du kan få tak i.
En annen art som er gått fra utkast til eksklusiv råvare, er sjøkrepsen. Da den tidligere ble tatt i reketrål, ble den i beste fall gitt bort. Kundene skulle ha reker, og da måtte sjøkrepsen sorteres ut – og gjerne kastet dersom ingen ville ha den. Også sjøkrepsen har inntatt pristoppen på sjømat, selv om halvparten av vekten er skall og klør. Hva blir så det neste? Blåskjell, som tidligere ble betraktet som agn, ble raskt en eksportartikkel for konsum. Om noen år blir det kanskje både fiske og eksport av sjøpølse, strandsnegl og maneter? Det foregår allerede et fiske etter kongsnegl. Historien har lært oss at verden blir stadig mindre, og mange muligheter ligger langt utenfor vår tradisjonelle matkultur. I fremtiden vil impulser fra fjerne strøk danne grunnlag for stadig nye næringer og nye arbeidsplasser. At Norge også bli et mer flerkulturelt samfunn, vil skape markeder også innenfor landets grenser. Det som ble kastet ut i går, serveres på de fineste restaurantene i dag.
