Miniliner – fisketur på en nydelig dag

Det er nå omtrent tre år siden minilinene var i sjøen, men nå er sjøhus, kai og båt klar til nye opplevelser. I mellomtiden hadde kassen med minilinene veltet (der alt fiskeutstyret ble stuet bort), og dermed var det like greit å sette redskapen i sjøen for å få orden på tauverk og kroker.

Nei, det er ikke så mye å få sies det. Noen dorger etter laks, mens andre håper på å treffe en stim med makrell. For meg ble makrellen brukt til agn sammen med noen billige og frosne reker. Da linene endelig hadde kommet ordentlig i sjøen, steg spenningen omkring fangsten. Linene ble satt på ca. 20 meters dyp vest for Sævelandsvik og vest for Åkrehamn. Flere lokaliteter ble forsøkt.

Første hal gav ingen fangst, og heller ikke agn. Marlusa hadde nok forsynt seg raskere enn fisken hadde funnet frem til agnet.  På en slik sjelden fin værdag var ikke den store fangsten så avgjørende, men middag stod selvsagt på ønskelista. Den neste linestubben gav resultat, og en torsk dukket opp fra mørket.

Grei størrelse på torsken, og håven blir en god sikkerhet når fangsten skal ombord. Også neste setting gav fisk. Denne gang ei sandflyndre. Det er sandflyndrer som er mest vanlig fangst på miniliner når de settes grunt på sandbunn.

Etter et par bomhal, var jeg i ferd med å hale alt tilbake i kassen. Vak og stein blir da tatt av, og krokene legges på plass. Da den nest siste lina skulle ombord, blinket det fint nede i sjøen. Jo, jeg fikk kanskje en slik i dag også – en piggvar.  Håven ble tatt frem, og den lukket seg trygt rundt piggvaren. Ikke av den største typen, men god matfisk.

Ei ekstra sandflyndre ble det også, men størrelsen ble vurdert til “å vokse seg større til neste gang”. Med piggvaren i dørken, var dagen mer enn perfekt. Et fantastisk sommervær, og fersk fisk dagen derpå. I tillegg ble det orden i kassen med miniliner, og disse vil bli brukt mange ganger dette året.

Denne artikkelen har 2 comments så langt!

  1. Kenneth Sveen says —

    Koselig blogg, med gode historier og flotte bilder! Selv bor jeg lengst sør på Sotra. Har dessverre ikke båt, så mitt fiske begrenser seg til det jeg kan få tak i fra flytebryggen i båthavnen. Likevel er det ikke sjelden at familien nyter både middager, kvelds og snacks fra sjøen. Vi er velsignet med masse taskekrabber, i går fikk jeg 15 stk i en og samme teine. Var ikke plass til fler i den trange konstruksjonen!
    Har tidligere fått trollhummer/krinakrabbe i teinen, smakte deilig selv om det ikke var så mye mat i hver.
    Sei, lyr, makrell, flyndre og diverse gjyltvariasjoner er vanligste fangsten. Akkurat der har jeg et punkt jeg ønsker å belyse; folk vet ikke hva de forskjellige artene heter!! (Men de er veldig påståelig med hva de skal hete hehehehehe).
    Rødnebb, bergnebb, blåstål, gressgjylt, grønngjylt,kolje og diverse andre er eksempler på fisk som lett blandes. Har gitt opp å prøve å bruke rette navnene, så blåstål får bare hete blåskål, kolje heter visst bare sypike osv. Gjyltene er rett og slett bare berggjylt heretter 😉

  2. Kystbloggen says —

    Takk for hyggelig kommentar Kenneth. Å fiske fra land kan være veldig effektivt, så det skal ikke undervurderes. Gratulerer med krabbefangst. Har selv ca. 20 krabber i ei kiste utenfor kaien. Det blir krabbefest i morgen, og uansett hva man måtte mene om sjøkreps, hummer og reker, så er det ingen ting som topper krabbe med loff og majones. Kanskje jeg legger ut en liten sak om krabbe her på Kystbloggen neste gang. Ha en fin sommer. 🙂

Skriv en kommentar