Makrellstørja er tilbake i Norge

storje hovden 2

Fra en av årets størjefangster. Foto: scanfishphoto.com

Som overskriften antyder, så er vi nå inne i en ny æra med makrellstørje langs Norskekysten. De siste årene har det vært både sikre observasjoner og tatt størje som bifangst. Fisket er også regulert, selv om man kan diskutere hvorvidt de siste års regulering av fisket har vært hensiktsmessig. Optimismen omkring størjas tilbakekomst har imidlertid gitt full uttelling i år. Det har vi fått mange bevis på utover sensommeren og høsten. Størja følger makrell og hestmakrell på vandring nordover, og det er således disse artene som nå er størjas primære byttedyr. Det er da fristende å dra paralleller tilbake til 1920-årene da vi også hadde unormal høy hav-temperatur og unormal nordlig utbredelse av makrell. Det var også da de første kommersielle fangstene av makrellstørje ble tatt, etter flere år der ulike redskap og metoder ble forsøkt.

Størja følger matfatet, og det har historien vist. Fisket og opphøret av fisket etter størje i Oslofjorden nådde sin slutt på slutten av 1950-tallet. Både tilstedeværelsen og bortfallet av størja sammenfaller godt med tilstedeværelsen av brisling. De store fangstene på Vestlandet på 1950-og 1960-tallet foregikk sammen med et innsig av store mengder tobis og stimer med horngjel. I nord – og i flere av fjordene nord for Stad – var også sild et viktig byttedyr som tiltrakk seg makrellstørje. Overfiske av små-størje lengre sør i Europa, satte imidlertid en stans i rekrutteringen til den nordlige vandringen, og på 1980-tallet ble de siste gamle størjene tatt på Vestlandet. Nå har størjebestanden vært under internasjonal oppbygging i noen år, og samtidig har den funnet frem til et godt næringsgrunnlag i makrell og hestmakrell langs våre kyster. Det ser i så måte lyst ut for fremtiden.

Mageinnhold i makrellstørje. Foto: Øyvind Tangen

Mageinnhold i makrellstørje. Foto: Øyvind Tangen

Tilbake til årets størjefiske; et fiske som i utgangspunktet ble gitt til to fartøy: En line-båt («Skulebas») med 14,5 tonn i kvote og en notbåt («Kamøyfisk») med kvote på 20 tonn. Disse ble gitt fullmakt til å oppsøke nåla i høystakken; og nettopp utfordringen med å finne makrellstørja fikk vi et godt eksempel på i fjor da «Hillersøy» drev en intens – men fånyttes – størjejakt langs vår lange kyst. Med mye kjøring og betalt inspektør fra ICCAT ombord ble det en kostbar affære for «Hillersøy», men historien kunne vært en annen dersom tilfeldighetene hadde satt båten og makrellstørja på samme plass til samme tid. Selv i de rike størje-årene på 1950- og 1960-tallet var størjefisket et bingo-fiske, der rundt 400 fartøy gjorde denne øvelsen; altså å være på rett plass til rett tid. Med så mange øyne speidende utover havet, og en større mengde størje som årlig besøkte kysten, var det likevel flere som gikk i minus etter endt sesong. I år er det altså kun to båter – med ulike redskap – som har fått oppdraget om å ta Norges kvote.

Årets fangster viser så langt hvor vanskelig det er å «regulere» seg frem til hvem som får fangst. Føste fangst ble tatt 7. september. Da var det «Talbor» som fikk to størjer i nota under fiske etter hestmakrell sørvest av Haugesund. Vekt var henholdsvis ca. 175 og 125 kg. Neste fangst var av det merkverdige slaget. Omtrent samtidig – natt til 8.september – fant ei størje veien inn i en merd ved et lakseoppdrett. Det ble sett også sett 3 størjer utenfor merden. Størja i merden ble tatt opp og overlatt til elever ved Måløy videregående skole der elever også utgjør deler av mannskapet på line-båten «Skulebas». Fisken veide 243 kg. De kommende dagene ble det gjort flere observasjoner av størje på nord-vest-landet. Nordvest av Holmen Grå ble det sett et størjeflak på rundt 60 fisk ved en anledning, og en annen observasjon i samme området viste en stim på ca. 10 fisker.

storje hovden 1

Makrellstørje på dekk hos «Hovden Viking». Foto: scanfishphoto.com

Deretter fulgte en storfangst (eller stor-bifangst) under makrellfisket et godt stykke vest av Ålesund 15. september. «Hovden Viking» hadde kastet, men etter hvert ble det oppdaget 2-3 størjer under all makrellen i nota. Flere størjer hadde gått inn i en kile i nota, og da kastet ble tørket opp var antallet hele 21 størjer (3,8 tonn). Fiskene var da i dårlig forfatning, og det ble vurdert at det var for sent å åpne opp kastet. Samme kveld – på vei inn – gjorde «Hovden Viking» et nytt kast, og igjen var det størje i nota, men denne gang ble kastet sluppet med en gang størja viste seg. Hvor mange andre fartøy som har måtte gjøre det samme, og hvor mye størje som følger makrellen, vites ikke.

Kun en liten del av den norske kvoten er avsatt til bifangst (2 tonn), men problematikken er ikke lett for dem som i utgangspunktet utøver et annet fiskeri og så må vurdere om en overraskende bifangsten er levedyktig når den oppdages. Størja må holde seg i kontinuerlig bevegelse. Hvis ikke, vil den raskt svime av og så dø av mangel på oksygenrikt vann over gjellene. Ja, størja drukner regelrett, og synker samtidig raskt til bunn (eller til bunnen av nota). Regelen sier at «levende eller levedyktig fisk skal settes ut igjen, mens død eller døende bifangst skal tas med til land». Vurderingen av fiskens tilstand er ikke nødvendigvis enkel, og det ilegger fiskerne en kompetanse og ansvar de har forutsetninger/erfaring til å ha. Legg bl.a. merke til de slitte og dels blodige finnen på størjene som er avbildet i denne artikkelen. Dersom størja blir «en plage» under makrell- og hestmakrell-fiske, må man vurdere om større deler av den norske kvoten bør settes av til denne form for fangst. «Hovden Viking» sin fangst alene har overskredet bifangst-kvoten med 1,8 tonn.

Samtidig vet vi også at norske fartøy årlig tar størje som bifangst under kolmule-fisket vest av Irland. Om ikke det er så lett å regulere seg frem til hvem som skal ende opp med de kommersielle verdiene fra størjefiske, så ser vi i alle fall at størja er tilbake i Norge.

Silda er kommet til Karmøyfeltet

Ja, så kom det endelig sild til Karmøyfeltet. I fjor ble det ingen ting, mens i år ser man mye sild vest av Ferkingstad og Åkrehamn.

garnsild

Det var to de samme båtene som var ute for to år siden som natt til 4. mars hadde satt garn i sjøen. Og full klaff ble det for begge to. Se evt. film fra sildefiske med disse båtene i 2013.

Sild på dekk

 

En Veabu kom først inn med fangst, og like etter kom «Lydia» inn til Indre Havn. Begge hadde fått opp ei lenke, men hadde mer i sjøen. Det var så  mye sild at man måtte la resten vente til båtene hadde kvittet seg med en del vekt.

salg av sildDet gikk ikke mer enn 5 minutt fra første båt la til kai, før de første kundene dukket opp. Snart gikk salget raskere enn man klarte å få silda ut av garnmaskene.

sildesalgDet var ingen ting å utsette på omsetningen, og snart var kaien full av biler, sildehungrige rogalendinger og nysgjerrige tilskuere. Ja, så fikk vi oppleve dette i år også, og det er ennå så tidlig at vi kan få flere slike dager mens silda oppholder seg på gytefeltene her sør.

Hummerfiske 2014 – jakten på stor hummer

Endelig viser kalenderen at det bare er timer igjen til 1. oktober og starten på en ny sesong med hummerfiske. For oss hobbyfiskere står det ikke om liv og død hvorvidt vi lykkes, men likevel må det innrømmes at det knyttes stor spenning til dette fisket. Teinene har vært klare i flere dager, og i kveld ble 7 teiner halt ombord. I morgen tidlig blir det en lynrask tur ut for å hive teinene i sjøen og samtidig komme tidsnok på jobb. Tre ruser skal brukes etter torsk, men dårlige værmeldinger gjør at jeg avventer litt med rusene.

Rigget for hummerfiskeNytt av året er at ei havteine skal i sjøen. Denne er det montert fluktåpninger på, og det blir spennende å se hva denne kan bidra med. Etter å ha fått to store hummere (45 og 43 cm) i garn i sommer, ligger det et lite håp om at en riktig stor hummer også skal finne veien til teinene. Den største av dem som gikk i garn ser du nedenfor (og hummeren ble også filmet).

stor hummer

Jeg vet hvor to av de store er, men tviler på om kalvene i hummerteinene fra Biltema er store nok. Det er altså en baktanke ved å bruke havteine under hummerfiske. Kanskje denne redskapen klarer å lokke til seg større eksemplar. Som de øvrige teinene er også havteina lett å jobbe med – og lett å stue bort utenom sesongen. I havgapet her på Vestlandet får vi nå to dager med akseptabelt vær før kulingen setter inn for alvor på fredag. Som i tidligere sesonger vil kommentarfeltet være åpent for alle som ønsker å fortelle om hvordan deres sesong går (fangst, agn, plasser o.l.), og forhåpentligvis kan jeg også legge inn kommentar om fangst dette året. Lykke til alle sammen!

Hummer i garn for 3. gang

I helga ble det omsider et nytt garnhal. Sist gang ble det en stor hummer, og merkelig nok var det en hummer i garnet denne helga også. Det har ikke skjedd de tidligere somrene, men dette året har jeg nå fått tre hummere i garn (hvorav èn hummer ble filmet). To av dem ble tatt på typiske flyndre-plasser, og var således ganske uforståelig. De må i alle fall vandre en del denne sommeren ettersom de så ofte går i garn. Om dette skaper uberettigede forhåpninger skal være uvisst, men det gjenstår å se om de er like ivrig til å gå i teinene i oktober.

liten hummer

Denne karen var av den mindre typen, og den var kanskje under minstemålet; en hissig hann. Den satt bare fast med halen, så den var lett å få ut.

hummer litenDet ble ikke så mye fisk i garna, men en breiflabb ble en fin bonus på en nydelig dag. Også det en uvanlig fangst.

Liten breiflabb

 

Makrellstørje fotografert ved Hamarøy

Det er ikke lenge siden vi fikk se et video-opptak av ei makrellstørje i Hamarøy. Så kan det tenkes at den samme fisken har holdt seg i området. 8. september fikk Anders Pedersen oppleve å se ei makrellstørje som «stripte» i overflaten. Makrellstørja var da i Sagfjorden i Hamarøy. Heldigvis klarte Anders å forevige deler av opplevelsen via fotoapparat, og nedenfor ser vi noen av bildene Anders fikk tatt.

storje hamaroy

storje hamaroy 2

Makrellstørje i Hamarøy

Tusen takk til Anders Pedersen for å dele bilder og opplevelse.