Kystbloggen

Tjene penger på ålefiske

Hva man bør satse på dersom man vil bruke fritiden sin til å fiske? Som fritidsfisker har du lov til å selge fangsten i ordnede former, men du må betale de samme omkostningene ved omsetning som yrkesfisker. Du får ikke trekke fra utgiftene ved fisket, og du må derfor skatte for brutto salgsinntekt. Dette tilsier at du bør drive så rimelig som mulig og satse på arter som gir høyest mulig kilopris.

Det finnes flere arter du kan fiske på, men noen skiller seg klart ut. Nå i 2008 blir det spennende å følge prisutviklingen på ål. I Sverige er det ikke tillatt for fritidsfiskere å fiske ål, og det ventes sterke innstramminger på ålefisket i hele EU-området. Årsaken ligger i at ålebestanden er sterkt overbeskattet, og mye av skylden blir gitt til EU-lands som fisker etter glassål (åleyngel som kommer fra Saragassohavet). Dårlig nytt for EU, kan være godt nytt for Norge. Alt som blir sjeldent og vanskelig å få tak i, vil også stige i pris. Dette vil også gjelde for ålen som er en svært populær salgsvare i Europa. Hvis du skal drive ålefiske, kan du klare deg med en liten færing eller en åpen plastbåt med påhengsmotor. Bor du langs kysten, og har kontakter, kjenner du kanskje noen som har redskap til utlån. I mange sjøhus ligger flere titalls åleruser som aldri vil komme i sjøen, med mindre noen spør om å få låne dem, eller kjøpe dem. Brukte ruser kan du få svært rimelig, og det skal derfor ikke mange hundrelappene til for å ruste seg ut til ålefiske. Noen velger også å gi bort brukte åleruser i forbindelse med rydding på sjøhus eller i kjeller. Et annet nyttig redskap er åleteiner. Disse blir sett på som mer effektive enn rusene, og teinene kan du dra hver dag hvis du ønsker. Ålerusene kan stå mange dager i havet før du trekker dem, så det blir nødvendigvis ikke så mye arbeid med dette fisket. Sett gjerne et trollgarn for å fiske agn. Du kan også utnytte makrellinnsiget og fryse ned agn til fremtidig bruk. Både teiner og ruser settes grunt, og derfor er det en fordel å ha en liten og grunn båt til dette fisket. Ta gjerne årene fatt, og nyt sommeren og naturen.

Skal du tjene penger på ålefiske, må du få omsatt fangsten. I den sørlige delen av landet finnes det mottak eller tankbiler som kjører langs kysten for å ta imot ål. Tankbilene har ei rute å følge, og de er kanskje bare i ditt nærområde en gang i uken. Derfor må du også ha et sted å oppbevare fangsten, i påvente av levering. Ålen er en robust skapning, og du trenger nødvendigvis ikke å investere i merd. Du kan bruke ei stor plasttønne, og gjennombore denne med små hull og så senke den ned utenfor en kai. Du kan også lage deg et bur som kan senkes i sjøen, men husk at ålen er smal og sleip, og det skal ikke så store åpningen til før den klarer å snike seg ut.

Ved transport av ål, klarer ålen fint å overleve i noen timer uten å ligge i sirkulerende vann. Ålen tåler ferskvann, og den klarer å puste på land. En stamp med fuktig tang og tare er tilstrekkelig for å holde ålen i live under transport. For å utnytte reskapsbegrensningene maksimalt, kan du som fritidsfisker drive med 20 ruser og 20 teiner. Lykke til.

Kystbloggen postet denne artikkelen under Fritidsfiske på tirsdag, juli 3rd, 2007 at 11:27 Du kan følge med på responsen til denne gjennom RSS 2.0 feed. Du kan legge til en kommentar eller trackback fra ditt eget nettsted. Vis reaksjoner fra Technorati.