Glimt fra størjefiske – Del 12

Fra Solund i Sogn og Fjordane kom de to båtene som hadde den lengste karrieren på størjefiske; “Basholm” og “Saltskåren”. “Saltskåren” var på feltet fra 1951 til 1986, og fikk den litt vemodige æren av å ta den siste størjefangsten i 1986. En lang epoke i norsk fiskerihistorie var dermed over. Båten var dessuten et fast innslag under brislingfisket (som på bildet nedenfor).

Saltskåren på Brislingfiske.

Bildene på denne siden er hentet fra 1970- og 1980-tallet, og alle er utlånt av Arne Saltskår. Reder og bas, Anton Saltskår, var kjent for å en spesiell følelse for størjefiske. Han merket det på kroppen når størja inntok kysten, og hans intuisjon stemte som regel.

Saltskåren med størje i vinsjen.

Bildet over er tatt på 1970-tallet, og i 1974 var “Saltskåren” beste båt på størjefeltet med sine 350 fisker.

Saltskåren har levert fangst.

Størjefiske mistet sin betydning på 1980-tallet, og for mange redere og baser var det størjefeberen som gjorde at de stadig deltok i dette usikre fisket. Det mest usikere fiskeriet var likefult det mest spennende, og dette var motivasjon godt nok også for de som var ombord i den 65 fot store kutteren fra Solund.

Saltskåren med størjer i nota

I 1986 fikk fire fartøy fangst; “Bådsvik”, “Plarex”, “Toftøysund” og “Saltskåren”. Sistnevnte tok den siste fangsten. Bildet nedenfor viser Arne Saltskår med de seks siste størjene som ble tatt 14. august 1986, og størjefiske i Norge gikk dermed inn i historien. Selv om det ikke var store fangster i disse siste årene, var prisene likevel brukbare. For “Saltskåren” gav størjefiske i 1986 et nettoutbytte på kr 45.286,-. Mer om størjefiske på Kystbloggen finner du her.

De siste størjene i 1986.

Denne artikkelen har 5 comments så langt!

  1. Thor says —

    Endelig kom det mer på bloggen! Det har vært noen dager nå der det ikke har kommet noe.

    Flott jobb du gjør med bloggen, og ikke minst med serien om størjefiske! En ting jeg har lurt på, som kanskje du kan svare meg på er: Var det bare på vestlandet av størjene ble så store, eller skjedde dette også på sørlandet (les Mandal :P)?

    Og hvor mye størje er det som kommer til norge nå for tiden?

  2. Kystbloggen says —

    Ja, det å skrive på bloggen blir i rykk og napp. Nå som juleferien er over, blir det vanlig jobb og hverdag. Fritiden blir dermed begrenset, og det tar litt tid for hvert innlegg som skal lages.
    Ang. størje på Sørlandet, så var disse småfallen på 1950-tallet. I 1952 var det enorme mengder med småstørje (40 – 70 kg) vest av Rogaland. Lengre nord (Hordaland) kunne man samtidig få langt større fisker. I 1954 var det enorme stimer som søkte mot Oslofjorden og områdene vestfor. Disse fiskene var da 15 – 30 kg. tunge. Fisk fra denne årsklassen kom til Vestlandskysten året etter. 1955 var derfor siste året småstørje kom til Norskekysten i stort antall. Størjene opprettholdt vandringsmønsteret slik at de kom tilbake til Norskekysten hvert år. Disse sterke årsklassene ble gradvis fisket opp, og derfor ser du på bildene på “Glimt fra størjefiske” at vekten på fisken blir større jo ferkere bildene er. I dag er bestanden så (kritisk)lav at den antakelig har kollapset. Vandringsmønsteret endrer seg ut fra bestandsstørrelsen, og det er ingen ting som tyder på at størjene vil gjenoppta næringsvandringene nord til Norskekysten. Dette krever antakelig et overskudd i bestanden. At det kan kommer en håndfull fisker til Nordsjøen hvert år, kan man likevel ikke se bort fra.

  3. Stein Hugo Thorsen says —

    Hei! Jeg har en bestefar som heter Karl Martin Karlsen som er død nå- Han drev med størjefiske. Er usikker på hva de første båtene het men den siste heter KSK. Er det noen der utesom kjenner til disse båtene.Vi hadde ikke så god kontakt med Karl Martin de senere år, det er mange grunner til det. Uansett så er vi interessert og vite mer om det fiske han drev på med. På forhånd takk for hjelp!

  4. Kystbloggen says —

    Hei Svein Hugo!
    Litt tilfeldigheter dette her, men i går gjorde jeg klar “Glimt fra størjefiske del 13”, og den handler om din bestefar og hans brødre. Den blir nok lagt ut her på Kystbloggen i morgen. Kan også tipse deg om at din bestefar og hans brødre (Sigurd og Konrad) også var spesialister på håkjerringfiske, og jeg snakket med Karl om dette fisket. Du kan lese dette på fiskeri.no, på denne siden.

  5. Kystbloggen says —

    Her er saken om Karl Martin Karlsen og brødrene hans.

Skriv en kommentar