“Sonja” og “Fredheim” på størjefiske

I den landsomfattende dugnaden med å samle inn data fra størjefiske, har Ivar Jonassen bidratt med informasjon om “Sonja” sin tid på størjefiske. Han har også scannet og sendt en rekke flotte bilder. Det var Ivars far (Selmer) som i sin tid eide båten.

“Sonja” (VA 102 H) var 47,2 fot lang og ble drevet frem av 30 hestekrefter. Langs kysten og i fjordene ved Flekkefjord og Lista, ble det sett mye makrellstørje i 1948 og 1949. Dette, samt det eventyrlige fiske i Nord-Norge, inspirerte til investeringer i størjenot også sør i landet.

Allerede i 1950 var “Sonja” på størjefeltene på Vestlandet. En viss kjennskap til fiske hadde man. Fiskere i området hadde fisket makrellstørje med harpungevær, og erfaring med not hadde man fra makrellfiske.

Sonja på størjefiske

Første år (1950) gav en fangstverdi på kr. 9 873,90. Dette tilsvarer en kvantum på omlag 12,3 tonn størje.

Med erfaring fra 1950, gikk det enda bedre for notlaget i 1951. Verdien av størjefiske ble da 102 685,61 kg. Mannskapsloten ble på vel 5 000,-. Litt over 10 000 kroner ble betalt til Sigurd O. Log som drev båten “Havblikk”. Antakelig har “Havblikk” assistert “Sonja” med et storkast denne sesongen.

Størje i nota til

Rekordåret 1952 ble også minneverdig for mannskapet på “Sonja”. Båten fisket da for 112 432,82 kroner, og mannskapsloten ble igjen over 5 000 kroner.

I 1953 ble nybygget “Fredheim” brukt som følgefartøy til “Sonja”. “Fredheim” (VA 1 N) var 50 fot lang og utstyrt med 50 hestekrefter. Sesongen ble en nedtur for de aller fleste som deltok i størjefiske, og også “Sonja” merket at det var mindre fisk på feltene. Fangsten utgjorde en verdi på 62 773,97 noe som tilsvarer 55-60 tonn størje. På bildet under ser vi “Sonja” og “Fredheim” under en pause i fiske. Størjenota er dekket med presenning.

Nedgangstidene fortsatte for størjefiskerne, og 1954 ble et bomår for “Sonja” og “Fredheim”. Bare noen få fisker ble tatt og fisket gav en bruttoverdi på skarve 2001,84 kroner.

I 1955 ble det bestemt at nota skulle over på “Fredheim”. “Sonja” tok da rollen som følgefartøy. Året gav bedre fangst for de fleste fartøy som deltok.

Størje i nota

Med nota på “Fredheim” ble verdien av fiske på 52 638,34 kroner, og det ble igjen penger å dele på alle som skulle ha en part av inntektene.

Til tross for en brukbar sesong, hadde man nå liten tro på noen ny opptur for størjefiske med de små skøytene fra Vest-Agder. Sesongen kunne være lang, og usikkerheten i fisket ble stadig større. Dette ble derfor siste sesongen for “Sonja” og “Fredheim” på størjefiske.

Middag på feltet

Denne artikkelen har 6 comments så langt!

  1. Ship Maintenance says —

    Fantastic old pictures you have here, thanks for sharing. Looks like they had a few good catches!

  2. Inger Johanne says —

    Så mange fine gamle bilder du har, og morsomt å lese om både båter og fangst!

  3. Kystbloggen says —

    Takk for hyggelige ord Inger Johanne. Håper at så sær informasjon har en viss interesse. At det er mulig å vise det på nettet er jo takket være Ivar Jonassen som har funnet frem disse bildene og data fra fiske. Fra Vest-Agder har mange tatt vare på slik informasjon, og det vil komme flere slike artikler om notlag fra området.

  4. ivar says —

    saueen som er på bilde er godt kjent, han hadde navnet “lensmannen”og kom på kaia hver formiddag for å få litt tobakk.Følge sjøyta før fredheim tilhørt axel tele.

  5. Kystbloggen says —

    Artig opplysning Ivar! Dette gir jo en god forklaring til bildet. Dette beviser jo også at sauer ikke nødvendigvis er så dumme, og “Lensmannen” visste tydelig hvordan han kunne “tjene” på størjefiske.

    Sau tigger tobakk

  6. Thomas says —

    Hei!
    Fine bilder.Har sett lingnende bilder fra hjemme. Synd at dette fisket er historie… Er fisker selv,(yngre garde…) kunne godt tenkt meg å hvert med på dette, ser meget spenende ut. Merkelig at en art skal forsvinne så totalt fra våre farvann. Mange arter har jo hvert “truet” tidligere men har altid kommet tilbake.

Skriv en kommentar