“Glimt” og “Nyblomst” på størjefiske
I jakten på informasjon om størjefiske, kom jeg i kontakt med Kjell Olsen fra Andabeløy. Han hadde tatt vare på notater og bilder fra den gang han var med “Glimt” på jakt etter makrellstørje på 1950-tallet.
“Glimt” (VA 53 H) var 48,5 fot lang og ble drevet frem av 40 hestekrefter. Allerede i 1950 ble det gjort noen spede forsøk på å ta makrellstørje med ei ombygd makrellnot med tørkestykke. Forsøkene gav ikke noe resultat.
Året etter var ei skikkelig størjenot på plass foran styrehuset, og “Viola” (VA 168 H) ble brukt som følgefartøy. Sammen med andre skøyter fra området satte notlaget kursen mot Vestlandet. 1. august fikk “Glimt” sin første fangst på 48 størjer vest av Marstein. I samme område ble 26 størjer tatt 2. august. Dagen etter ble 30 størjer tatt, og for fjerde dag på rad ble det igjen fangst ved Marstein; da 11 størjer. 6 august ble 81 støjer tatt ved Marstein, og to dager senere ble 47 størjer tatt vest av Stolmen. Det ble da meldt om store stimer i Bømlafjorden. Flere notlag fulgte opp meldingene, og 13. august tok “Glimt” 107 fisker i ytre del av fjorden. Deretter ble det ikke fangst før 22. september da 47 størjer ble tatt ved Espevær. Tre dager senere ble 52 fisker tatt ved Selbjørnsfjorden. 5. oktober ble det igjen storfangst med 106 størjer tatt ved Sognesjøen før sesongens siste fangst på 65 størjer ble tatt på østsiden av Fedje.
1951-sesongen gav 620 fisker, og notlaget hadde da solgt 49,320 tonn størje. Mannskapsloten lå på respektable 3 917 kroner.
Storåret 1952 ble ikke fult så godt for “Glimt”. Størjefiske var delvis preget av å være på rett sted til rett tid. Notlaget kan ikke sies å ha hatt hell i fiske denne sesongen, men noen fangster ble det. “Viola” hadde da fått egen not, og “Glimt” brukte da 47 fot store “Nyblomst” (VA 84 N) om følgefartøy. Bildet av “Nyblomst” nedenfor er hentet fra Kjell Birger Sønstabøs fotosamling.
18. juli tok “Glimt” sin første fangst for sesongen. 20 støjer ble da tatt vest av Slotterøy. Dagen etter – ved Marstein – ble det kastet på en størjefinne med håp om at den bare var “toppen av isfjellet”. Fangsten ble imidlertid bare ei størje. 25. juli ble tre fisker tatt ved Skarvøy, og tre dager senere ble 16 størjer tatt ved Stolmen. “Glimt” satte kursen hjemover og 2. august ble 34 størjer tatt på Listafjorden. Deretter ble det en ny tur til Vestlandet, og siste fangsten – på 18 størjer – ble tatt ved Espevær.
Resultatet fra 1952-sesongen viste at notlaget hadde tatt 92 fisker (7,802 tonn). En viss skuffelse var naturlig ettersom mange notlag hadde enkeltkast med langt flere fisk denne sesongen.
I 1953 hadde hellet snudd for “Glimt” og “Nyblomst”. 24. juli ble 218 størjer tatt vest av Løna. Kastet var på omlag 20 tonn og ble ført inn til Blomvåg. 10. august ble 80 størjer tatt ved Goltasteinen, og tre dager senere ble det nytt storkast. Denne gang ble 292 størjer tatt ved Stolmen. 31. august ble det et nytt flott kast på 153 størjer ved Marstein. Dagen etter ble 16 fisker tatt i samme område. Det ble ikke flere fangster på “Glimt” i 1953. Flere storkast hadde gjort sesongen brukbar med en totalfangst på 759 fisker.
I 1954 ble det en nedtur for “Glimt” og mange andre notlag. Denne seongen ble fisket gjennmført uten å få størje på dekk.
Mange notlag hadde opplevd kraftige nedturer etter 1952, og man vurderte hvorvidt det ville være lønnsomt å delta på en ny sesong. 1955 ble et brukbart år for en del av notlagene, og også “Glimt” fikk størje på dekk.
Størje ble observert på Listafjorden, og “Glimt” fikk raskt nota om bord. 17. juli gjorde de først et bomkast før 163 størjer ble fanget i nota under et nytt kast sent på ettermiddagen. 24,8 tonn forteller at det var stor fisk i dette kastet. Notlaget måtte vente helt til 24. august før neste fangst ble tatt. Nota ble satt om kvelden rundt en stim ved Egerøy. Det viste seg å bli storkast. Mørket gjorde at det ble slått på en lyskaster som ble rettet mot nota. Dermed fikk størjene panikk og gikk mot notveggen. 94 størjer ble berget; mange hadde hektet seg fast i notmaskene. Nota var full av hull, og en lang bøtejobb ventet. 7. september ble 17 størjer tatt ved Slotterøy, og 13. september ble 17 nye fisker tatt ved Rogøyane. Sesongen viste at “Glimt” og “Nyblomst” hadde tatt 308 fisker med en vekt på 37,236 tonn i 1955.
Flere notlag gav nå opp dette fisket, men “Glimt” rigget seg klar for en ny sesong i 1956. Resultatet ble magert. Notlaget fikk bare en fangst dette året. 21 størjer ble tatt ved Fugløy 24. august, og det ble levert 3,876 tonn størje og 53 kg. størjelever.
Dermed bestemte også “Glimt” at størjefiske fikk gå over i historien. Den er i alle fall tatt vare på gjennom Kjell Olsen sine notater og bilder. Merete Olsen fra Flekkefjord skal også ha takk for scanning av bildene av “Glimt” under størjefiske og bildet nedenfor som viser “Nyblomst”.
