Skremt av en delfin (?!) – a true story

I en blogg kan man jo være personlig i den grad man ønsker å utlevere seg selv. Mine fisketurer er som regel fredelige affærer, men jeg skal her vedgå at jeg en gang fikk meg en skikkelig støkk – i alle fall i et kort sekund.

Det var en fin og still dag (tror det var i 2001). Havet lå speilblank vest av Karmøy – noe som blir stadig sjeldnere. Med fiskesnøre og kamera, la jeg ut fra Åkrehamn for å nyte dagen. I lett plan, og ti-tolv knops fart, satte jeg kursen nordover. Etter noen minutter syntes jeg at påhengsmotoren lagde en merkelig lyd. Hondaen gikk jo så jevnt, men en skarp “fiselyd” forstyrret den rolige duren fra firtakteren. Jeg snudde meg, og fokuserte blikket mot motoren. Alt så helt normalt ut. Det var da det skjedde! Med still sjø på alle kanter, reiste havet seg bak meg. En halv meter fra motoren (80 cm. fra meg), steg en mørk rygg opp fra overflaten. Det hele var så uvirkelig, for jeg kjørte ikke i fra det – det fulgte med båten. Så kom den skape lyden, og samtidig steg en lett sprøyt opp fra ryggen bak meg. Jeg var ikke med i en episode av X-files, og det var ikke en et haiangrep ala haisommer. Det var “bare” delfinen Flipper – en 3,5 meter lang tumler (nesten like lang som 13 foteren jeg satt i). Han likte å leke seg i kjølvannet på båter, og nå hadde han fulgt etter meg. Med nedadgående puls klarte jeg å glede meg over følget, og et bilde ble det også. Det sterkeste minnet fra turen er imidlertid øyeblikket da den store ryggen plutselig reiste seg i kjølvannet. Det er da man får den ekle føleslen som man sjelden får i våken tilstand: “Dette er ikke virkelig – dette skjer ikke – det er ikke mulig!”.

Flipper leker seg i kjølvannet, en meter bak meg.

Skriv en kommentar