aug 19th, 2008 | Kyst og fiskeri | 1 Comment
Forhåpningene før årets sesong var kanskje ikke de helt store, men fisket i Hardanger har vært en stor overraskelse. 17. august hadde kvantumet åttedoblet seg sammenlignet med totalkvantumet for 2007. Kvaliteten er det heller ikke mye å utsette på. Størrelsen på brislingen ligger i snitt på mellom 75 til 100 brisling per kilo. Det er i hovedsak Rieber & Søn-konsernet som kjøper brislingen som ender opp som King Oscar-sardiner.

Lite er så vakkert som brislingbruk seilende inn en blank fjord en varm sensommerdag. Bildene på denne siden er tatt av Kåre Grønsnes som befinner seg midt i dette skuet. Over ser vi “Risholm” med Lofthus i bakgrunnen.

Det var ekstra gledelig å få se at “Fremad II” fortsatt deltar i dette fisket selv om nota ikke er om bord. Den vakre kutteren brukes nå som lossement. Over ser vi den - Norges desidert eldste fiskefartøy - sammen med “Seigutt”; som så mange år tidligere.

Et annet kjent syn på dette fisket er “Idse Jr.”. På bildet over er nota i sjøen med Kinsarvik og Ystanes i bakgrunnen.

Her ligger “Idsegutt”, “Kvikk 2″ og “Havørn” ved kai i Kinsarvik.

Den låssatte fisken blir levert til brønnbåten “Øytind”. Over ser vi “Tempo” presse brislingen sammen i posen.

Siste bildet for denne gang viser “Benjaco” som tørker på en merd for overføing av brisling til opptaksmerden. En stor takk til Kåre Grønsnes for å dele bildene med oss.
jul 30th, 2008 | Fritidsfiske | No Comments
Det finnes en rekke krepsdyr langs Norskekysten, men noen ser man sjelden. Vanlig trollhummer er vanlig å få i reketrål og i krepseteiner. Den største av trollhummer-artene går under navnet krinakrabbe (Galathea strigosa). Selv hadde jeg aldri sett en levende krinakrabbe før jeg fikk sett fangsten i ei krabbeteine utenfor Lyngdal.

Den var noe medtatt etter oppholdet i teina, men den lyste mot oss i vakre farger. Halen er - som hos andre trollhummere - brettet innover på undersiden av kroppen. Arten kan bli opp mot 10 cm. lang. Det karakterisktiske blå mønsteret gjorde det enkelt å fastslå at dette var en krinakrabbe. Selv om krinakrabben sjelden viser seg, er den ganske vanlig langs kysten. Den kan få den på grunt vann og nedover til 600 meters dyp.
jul 30th, 2008 | Reise og ferie, Litt av hvert | No Comments
Med ufattelig høye temperaturer i siste del av juli, var det godt å ta seg en båttur. Med base sør for Lyngdal, gikk turen ut mot havet mens gradestokken viste opp mot 30 grader. Den noe avkjølende vinden avtok utover kvelden, og det var godt å kompensere med luftmotstand i båt. Turen gikk til Korshavn; et lite kystsamfunn ikke langt fra Lindesnes.

Ved vertshuset var det full aktivitet. Båter kom og gikk, og mange valgte å avkjøle seg ved å ta et bad fra flytebryggene. Det var små og hurtige fritidsbåter som dominerte området, og mange hadde tatt turen til den idylliske havna. Selv butikken var et trafikert område, men da helst fra sjøsiden. Også vi valgte å legge til kai for å kjøpe noe kaldt og et par korger med jordbær.

Båtfolket syntes å elske Korshavn, og så er det heller ikke så langt fra den populære Sparangereid-kanalen. Vår tur fortsatte sørover til vi fikk sett Lindesnes Fyr. Selv havet syntes å ha ta det rolig denne dagen - en dag da kysten fikk vist seg fra sin beste side.
jul 21st, 2008 | Fritidsfiske | 2 Comments
Noen ganger trekker kystfolket inn i fjordene, men selv der kan det friste med en tur på sjøen. Fjorden kan ligger stille selv om det blåser stikker og strå ved kysten. Den dype Saudafjorden fristet med sin blanke overflate og et stort register av dybder. Dermed bar det ut på fjorden med ei lita fiskestang om bord. Sluken ble først forsøkt nære land, og deretter på dypere vann etter hvert som båten ble ført sakte ut på fjorden.

Sola varmet idet den speilte seg i vannet uten at dette hadde noen merkbar innvirkning på fangsten. Etter en time med fiske på alskens dyp – uten å kjenne livstegn – gikk tankene over til andre redskaper. Det var nok fisk i dypet, men da burde jeg brukt liner eller snik. Noe småfisk ble også observert vakende langs land; kanskje laks eller sjøørret?
Etter halvannen time var tålmodigheten slutt når det gjaldt håp om å få fisk på sluken. Naturopplevelsen og været var det ingen ting å utsette på, men det begynte å bli slitsomt å pilke med stang; nå på 120 meters dyp, uten antydning til at det var fisk nede i mørket. Med en viss skuffelse ble snøret halt opp i stor fart, men fire meter fra overflaten var det endelig livstegn i snøret. Sluken ble ført hurtig i alle retninger, og jeg var ganske sikker i min diagnose; dette måtte være makrell. Fangsten ble berget, og jeg har sjelden vært så glad for å få en simpel makrell. Jeg prøvde et par kast i samme område uten resultat. Deretter ble årene tatt frem, og kursen satt mot land.

Det var en viss lettelse å kunne slippe å komme helt tomhendt hjem til hytta. Den vesle makrellen ble filetert, stekt og satt stor pris på. Så var det altså ikke helt dødt i fjorden - til tross for dårlig valg av fiskeredskap.