Lomvi – en tam sjøfugl på besøk

Høstværet viste seg nok en gang fra sin beste side, og havet lå speilblankt der rusene var plassert. De skulle ikke trekkes i dag, men jeg tok en sjekk ettersom jeg først var i området. I går ble det en liten hummer i ei av rusene, mens det i dag helst var småsei, småtorsk og et par artige arter som hårvar og paddetorsk. Bare en større lyr og en stor berggylt ble med til lands.

Da jeg skulle trekke ruse nr. 2, fikk jeg øye på en liten fugl som svømte helt inn til båten. Den kikket på meg og  lurte vel på om jeg hadde noe godt å tilby den.

Bilde av lomvi

Den tamme lomvien ble fotografert før jeg tenkte over spørsmålet angående mat. Jo, jeg hadde en pose med knuste krabberester etter en krabbefest i helga, og disse skulle tilbake i havet.

Mating av lomvi

Dette var tydeligvis akseptabel mat for en lomvi, og den dykket ned etter krabbekjøttet som sakte sank mot bunn. Den vegret seg for å spise direkte fra hånden, og valgte heller å ta mat som ble sluppet i sjøen.

Lomvi som dykker etter mat

Jo, dette var virkelig en tam lomvi. Den fulgte meg videre til de neste rusene, og dermed ble det også fersk fisk på sjøfuglen. Mens lomvien slukte både fisk og krabbe, satt måkene lettere misunnelig og bivånet etegildet på biologisk fornuftig avstand.

Den tamme lomvien har nok lært seg fordelen med å oppsøke båter, og det er bare å håpe på at den ikke får dårlige erfaringer med så nær kontakt med mennesker.

Lomvi ved båten

Nye arter kan bli kostbart

Det er ikke lenge siden vi hørte om en sort enke som var kommet til Norge via posten. Mengden arter som kommer til Norge sjøveien er imidlertid enorm. Dagbladet skriver at ballastvann kan inneholde så mye som 7000 ulike organismer samtidig.

Vi er klar over problemet, og likevel kan det ikke sies at «vi gjør det vi kan» for å sikre oss mot at nye arter skal få fotfeste i norsk farvann. Små egg og larver kan finne levelige forhold lang Norskekysten, og dermed kan vi sitte igjen med voksne eksemplar som konkurrerer med ekstisterende fauna.

De siste tiårene har vi fått både amerikansk hummer og russisk kongekrabbe langs kysten. Vi ser ennå ikke konsekvensene av at disse artene har funnet seg til rette i norsk farvann. Her er det ikke snakk om fisk, manerter eller alger som sporadisk kommer til Norge grunnet strømforhold og temperatur. De fleste fremmede arter klarer aldri å få fotfeste, men kongekrabben er et eksempel på hvor raskt nye arter klarer å etablere seg og formere seg.

Det bør derfor snart komme nye og strengere regler for hvordan ballastvann behandles. Naturen og balansen i våre marine økosystem er for verdifulle til å gamble med.

Kongekrabbe

Raser mot haifiske – kunne vært mot Norge!

I Norge har vi måtte tåle verdens søkelys både på grunn av hvalfangst og selfangst. Nå er det, ifølge Dagbladet, haifiske media kaster seg over, og heldigvis slipper Norge rollen som naturvernernes syndebukk. Norge har imidlertid en lang historie når det gjelder fangst av hai.

Brugdefangst. Foto: Lorentz Rolfsnes

Vi var nesten like «grusomme» som de fiskerne som i dag får gjennomgå. Ja, vi harpunerte store haier (brugder) i stor skala (bildet over), og vi skar finnene av dem. Vi tok også vare på levera, men kroppen ble dumpet i havet. Se evt. historien om brugdefiske på fiskeri.no. Det som den gang var et helt legitimt og et nyttig fiskeri, tør vi knapt fortelle verden om i dag. Brugda gav arbeid for fiskere. Levera gav verdifulle og unike oljeprodukter som den gang ikke kunne fremstilles syntetisk. Da det også ble marked for finnene, begynte fiskerne å kutte av disse før kadaveret ble dumpet. Dagbladet skrivet at haien må være i live når finnene skjæres av. De norske haiene (brugdene) var imidlertid meget død da dette ble gjort, men finnene ble likefult solgt.

Håbrannfiske i Nordsjøen. Foto: Ragnar Govertsen

Vi har også lang tradisjon for håbrannfiske i Norge (bilde over). Nå er imidlertid begge disse haiene fredet i norske farvann. Hadde bestandene vært store, skal man imidlertid ikke se bort fra at vi fortsatt hadde drevet disse fiskeriene, og da hadde vi igjen fått stempel som «barbarer».

Det er viktig å ta vare på mangfoldet i naturen og å behandle alt liv med respekt. Å «finne» en hai levende er i så måte noe vi alle bør ta avstand fra. Likevel er det meget tilfeldig hvilke dyr som får førstesiden i media. Dyrene må helst være søte, store og/eller sjeldne. På dette området er det USA som styrer agendaen, og de artene som får mest oppmerksomhet er derfor de som er av liten eller ingen økonomisk betydning for USA.

Et marmorert isfjell i Sørishavet

Denne gang kommer det ikke bilder fra den nordlige halvkule. Forskningsfartøyet «G.O.Sars» er for tiden på tokt i Sørishavet. Etter at fartøyet forlot Cape Town, har båten beveget seg sørover mot kaldere farvann. For et par dager siden passerte båten et meget spesielt isfjell.

Marmorert isfjell.

Isfjellet hadde tydelige marmoreringer. Hvordan de har oppstått er uvisst. Er det overflatevann på isen som har smeltet og frosset og deretter blitt stengt inne av nye lag med snø og is? Kanskje det er spor etter forurensning, eller sot og aske fra urgamle naturkatastrofer? Uten å vite svaret, kan man i alle fall glede seg over synet av et så vakkert og unikt isfjell – på motsatt side av jordkloden. Har du noen ide om hva som kan ha forårsaket stripene på isfjellet, er du velkommen til å benytte kommentarfeltet. Foto: Øyvind Tangen

Marmorert isfjell. Foto: Kystbloggen

Oljeutslipp og fisk – blir det ufarliggjort?

Oljeinstallasjon i Nordsjøen. Foto: Kystbloggen

Onsdag 12. desember 2007 kl 10.00 ble det sluppet ut ca. 4.000 kubikkmeter råolje under bøyelasting av tankskipet Navion Britannica ved Statfjord A i Nordsjøen. Detbatten som fulgte var knallhard mot oljeindustrien, og fanden ble malt på veggen av miljøbevegelsen. Det som helt innlysende var en katastrofe ble også brukt for det den var verdt i kampen mot å hindre oljevirksomhet i nord. Vi har alle sett bilder fra oljesøl langs kysten og hvilke konsekvenser dette kan få.

Etter noen dager med debattprogrammer stilnet saken hen. Uvær i området gjorde det vanskelig å samle opp oljen, men samtidig ble oljen pisket opp og gikk omsider i oppløsning. Også vindretningen var avgjørende for at oljeutslippet «bare gikk over». Forskningsfartøyet Johan Hjort var da på sildetokt, og avsluttet toktet ved å foreta trålhal i utslippsområdet (se bilde nedenfor).

Trålhal i Nordsjøen. Foto: Kystbloggen

Fangsten bestod av flott og tilsynelatende kjernesunn torsk, sei, lange, lyr m.m. Det var ingen synlige tegn på at fisken hadde tatt skade av oljeutslippet. Prøver ble sendt til analyse, men resultatene er ennå ikke klare.

Dersom man ikke kan påvis noen negativ effekt på det marine liv og miljø etter et slik uljeutslipp, hvordan vil det da påvirke debatten omkring oljeboring i nord? Hva med Vestfjorden – et område der torskefiske har vært livsgrunnlaget i mange hundre år, og der silda har overvintret frem til for et par år tilbake. På gytefeltene og nordover driver fiskelarvene i de øvre vannmasser langs Norskekysten. Særlig i perioden mars-juni er fiskebestandene sårbare med hensyn til gyting og larvedrift. I tillegg har sjøpattedyr, sjøfugl og folk vært avhengig av det havet gir.

Hvis man kan konkludere med at norgeshistoriens nest største oljeutslipp ikke var til skade for naturen, kan denne episoden – bevisst eller ubevisst – være med på å ufarliggjøre oljeutvinning i nord!