Korshavn – en perle i sør.

Med ufattelig høye temperaturer i siste del av juli, var det godt å ta seg en båttur. Med base sør for Lyngdal, gikk turen ut mot havet mens gradestokken viste opp mot 30 grader. Den noe avkjølende vinden avtok utover kvelden, og det var godt å kompensere med luftmotstand i båt. Turen gikk til Korshavn; et lite kystsamfunn ikke langt fra Lindesnes.

Korshavn

Ved vertshuset var det full aktivitet. Båter kom og gikk, og mange valgte å avkjøle seg ved å ta et bad fra flytebryggene. Det var små og hurtige fritidsbåter som dominerte området, og mange hadde tatt turen til den idylliske havna. Selv butikken var et trafikert område, men da helst fra sjøsiden. Også vi valgte å legge til kai for å kjøpe noe kaldt og et par korger med jordbær.

Butikken i Korshavn

Båtfolket syntes å elske Korshavn, og så er det heller ikke så langt fra den populære Sparangereid-kanalen. Vår tur fortsatte sørover til vi fikk sett Lindesnes Fyr. Selv havet syntes å ha ta det rolig denne dagen – en dag da kysten fikk vist seg fra sin beste side.

Røde Kors Hjelpekorps – en honnør

I påsken hender det at også kystfolket foretar vandringer mot fjorder og fjell. Det er uvisst om dette vandringsmønsteret er genetisk betinget, men i påsken befinner man seg gjerne på et hvitt underlag med ski under skoene. Denne påsken var intet unntak, og en av dagene ble tilbrakt i Svandalen i Sauda. Midt i bakken i barneskitrekket ble en gutt liggende på kne og rope på hjelp. Vi kom oss bort til gutten og fikk av ham skiene. Han hadde tydelig vondt i den ene foten, og han klarte ikke å reise seg. Det gikk da bare sekunder før en ung mann med rød refleksvest skrenset opp ved siden av gutten. 10 sekunder senere kom guttens far og enda en ung mann ikledd Røde Korps Hjelpekorps-vest.

Røde kors hjelpekorps

Høflig og omsorgsfult snakket de med gutten. Noen ord på sambandet ble utvekslet, og et minutt senere var snøscooter med pulk på plass. Gutten, som trolig hadde brukket benet, ble fraktet ned, og dette skjedde bare noen få minutt etter at uhellet var ute.

Røde korsps hjelpekorps i Sauda

Vi tenker ikke alltid på det, men hver påske er det svært mange som stiller påskeferien sin til disposisjon for å skape trygghet for alle oss, som med varierende kompetanse, inntar fjell og skibakker. Med sine 13500 medlemmer fordelt på 320 hjelpekorps gjør Røde Korps Hjelpekorps en kjempeinnsats over hele vårt langstrakte land; ikke bare i påsken, men gjennom hele året. En stor takk til dere alle!

Gradac – i enden av Makarska-rivieraen

Vesle Gradac er den sørøstligste byen på den vakre Makarska-rivieraen. Mot nordvest ligger hele den nydelige rivieraen med alle de vakre småbyen – et paradis for turister som ønsker seg sol og varme i et trygt og rolig land. Foto nedenfor er hentet fra Flickr.

Gradac. Foto: Flickr

På denne delen av rivieraen er Gradac en av de største byene, selv om den ikke kan sies å være stor. De lange strendene er omgitt av et grønt belte og høye grå fjell bak byen. Stranda består av småstein, og i hver ende av bukta går strandlinja over i knauser og lave klipper. Mot nordvest, starter ei ny strand, og Gradac kan derfor sies å strekke seg over to bukter. Det meste av sentrumsbebyggelsen befinner seg på det lange neset som skiller de to buktene. Å handle mat eller å spise ute, er meget rimelig.

Som i de andre byene langs rivieraen er det også gamle kapell og kirker i området. St. Michael ble bygget i 1852 og kan vise frem tre marmor-alter med statuer. Det er også et kloster og ruiner etter et middeladertårn ikke langt fra Gradac. Hvis man vil ha avveksling fra badestranda, kan man ta spaserturer i området bak byen der stier går gjennom frodig skog og rester etter gammel bebyggelse. Også i fjellene bak byen kan man gå lange turer og få panoramautsikt over byen og fortsettelsen av rivieraen.

En tur i buss eller taxi for å handle og å oppleve Makarska er også å anbefale. Makarska er den største byen på rivieraen, og ligger c. 4 mil fra Gradac. På veien vil du også passere idylliske badebyer som Podgora og Tucepi. Nærmeste flyplass til Gradac er Split.

Gradac med utsikt østover. Foto: Flickr
Tar du turen østover fra Gradac, svinger veien opp i fjellene for så å gå tilbake til kysten før man når grensen til Bosnia Herzegovina. Dette landet må du gjennom dersom du vil besøke Dubrovnik. Foto over er hentet fra Flickr

Podgora – en vakker ferieby i Kroatia

Podgora ligger vakkert til midt på Makarska-rivieraen. I likhet med mange av de andre småbyene langs rivieraen, har Podgora både strand og båthavn (faktisk to av sistnevnte). Stranda består av småstein, og ovenfor stranda følger en promenade som gjør det enkelt å gå langs hele strandlinja som utgjør Podgora. De største hotellene finner vi i østre ende av stranda, mens sentrumsbebyggelsen er konsentert i området fra den største båthavna i vest og til litt over midten av bukta mot øst. Butikker og kafeer finnes langs hele promenaden. Prisene på mat er langt lavere enn i Norge; i snitt halv pris.

Podgora fra øst mot vest. Foto: Flickr
Podgora er en turistby, og den kan gjerne sammenlignes med nabobyen Tucepi som ligger like nordvest for Podgora. En spasertur på stien til Tucepi tar en liten time fra sentrum til sentrum. På veien passeres en nudiststrand – slik at du er forberedt! Tar du buss eller taxi er det ikke mer en 15 minutter til rivieraens hovedstad; byen Makarska.

Podgora. Foto: Flickr

På stranda i Podgora er det folksomt i turistsesongen, og stadig flere skandinaver har oppdaget Kroatia som feriemål. Om høsten kan man fremdeles oppleve varme og fine dager, og da er det langt bedre plass på stranda.

Det er også andre ting å se i området. I fjellskråningen over byen ligger flere små landsbyer med tilhørende kapell. Man kan leie sykkel i Podgora til slike turer, eller enkelt og greit ta bena fatt. Også i selve Podgora finnes små kirker/kapell, og noen er riktig så gamle. St. Tekla er bygget så langt tilbake som i 1630. Podgora var opprinnelig ikke noen maritim by, men etter jordskjelvet i 1962 ble dette endret til slik byen fremstår i dag. Nærmeste flyplass ligger utenfor Split. Bildene er hentet fra Flickr: foto1 og foto2.

Mer om Podgora og andre vakre reisemål i Kroatia kan du lese på ferieikroatia.com

Rorbuferie – også for norske turister

Mens fiskemottak og annen foredlingsindustri ligger brakk flere steder langs kysten, vokser det opp en ny næring i mange tidligere fiskevær. Fisketurisme – eller rorbuerie – er blitt en betydelig og stadig mer populær næring. Gamle bygninger blir restaurert, og det bygges nye rorbuer for å mette et voksende marked. Turismen gir nytt liv i mange små samfunn, og stanser forfall og fraflytting. Rorbuferie er ikke bare forbeholdt utenlandske turister. Også mange norske ferierende foretrekker den ville naturen, spennende dager på sjøen og nærheten til naturkreftene.

Rorbuer på Kvitsøy. Foto: fiskeri.no

Det som tidligere var en selvfølge, altså matauk og rekreasjon gjennom fritidsfiske, er blitt et savn hos mange. Derfor blir det naturlig å ta igjen det tapte ved å feriere i vannkanten; i rorbuer med høy standard og en båt som ligger klar ved brygga. Det å få muligheten til å fiske og tilberede sin egen mat er også noe som gir mening og tilfredsstillelse. Det handler litt om å finne tilbake til naturen; til sin identitet. Det handler kanskje også om å la yngre generasjoner få oppleve mekanismer i naturen, og å få bekreftet at sjømat fremdeles ikke vokser opp i frysedisken på nærbutikken.

Hamnøy. Foto: fiskeri.no

Tidligere var det viktig å reise til bedre vær, men nå har stadig flere behov for ferier med et annet og nærere innhold. Det er mange fine steder i verden, og mange av dem finner vi i Norge. Det aller fineste er kanskje havet; stillheten, freden – og likevel å være litt spent på hva som skjer i andre enden av fiskestanga.

Fisketurister. Foto: fiskeri.no