Hummerfiske 2014 – jakten på stor hummer

Endelig viser kalenderen at det bare er timer igjen til 1. oktober og starten på en ny sesong med hummerfiske. For oss hobbyfiskere står det ikke om liv og død hvorvidt vi lykkes, men likevel må det innrømmes at det knyttes stor spenning til dette fisket. Teinene har vært klare i flere dager, og i kveld ble 7 teiner halt ombord. I morgen tidlig blir det en lynrask tur ut for å hive teinene i sjøen og samtidig komme tidsnok på jobb. Tre ruser skal brukes etter torsk, men dårlige værmeldinger gjør at jeg avventer litt med rusene.

Rigget for hummerfiskeNytt av året er at ei havteine skal i sjøen. Denne er det montert fluktåpninger på, og det blir spennende å se hva denne kan bidra med. Etter å ha fått to store hummere (45 og 43 cm) i garn i sommer, ligger det et lite håp om at en riktig stor hummer også skal finne veien til teinene. Den største av dem som gikk i garn ser du nedenfor (og hummeren ble også filmet).

stor hummer

Jeg vet hvor to av de store er, men tviler på om kalvene i hummerteinene fra Biltema er store nok. Det er altså en baktanke ved å bruke havteine under hummerfiske. Kanskje denne redskapen klarer å lokke til seg større eksemplar. Som de øvrige teinene er også havteina lett å jobbe med – og lett å stue bort utenom sesongen. I havgapet her på Vestlandet får vi nå to dager med akseptabelt vær før kulingen setter inn for alvor på fredag. Som i tidligere sesonger vil kommentarfeltet være åpent for alle som ønsker å fortelle om hvordan deres sesong går (fangst, agn, plasser o.l.), og forhåpentligvis kan jeg også legge inn kommentar om fangst dette året. Lykke til alle sammen!

Ny stor hummer i garn

Da jeg tidligere i sommer fikk en stor hummer i toggegarnet, trodde jeg at dette ikke kom til å bli en vane. Tilbake på sjøen etter ferie og bunnsmøring av båten, skulle det bli en ny hummer første helga på sjøen. Denne gang var det flyndregarn. Garnet var helt rent, og det var ikke en fisk å se, bare noe jeg trodde var en en kvast med tare. Vel ombord vise det seg at «tarekvasten» var en stor hummer.

hummer garn1

Dermed bar det til lands (3 minutts tur) for å få hummeren ut av garnet. Heldigvis har flyndregarna bare ett lag med store masker, så det gikk rimelig greit å få hummeren uskadd ut av floka.

hummer i garn

Fri fra garnet, ble hummeren satt i en stor stamp (type «oransje» som vist nedenfor) og målt til 43 cm fra hale til horn. Litt fotografering ble det også. Deretter bar det ut igjen på sjøen for å sette hummeren tilbake på samme sted som den ble tatt. Jeg mistenker at det var en dame, men noe utrogn hadde den ikke. Dermed har jeg funnet en ny lokalitet der jeg skal prøve teinene i oktober, men det spørs om ikke disse store hummerne er litt for store til å komme inn i kalvene på teinene mine.

hummer klo

Stor hummer i garn

I dag kom det en uventet overraskelse da toggegarnet ble halt opp. Jeg trodde først at det var en tareklynge som nærmet seg overflaten, men ble usikker da jeg hørte et dunk mot ripa. Vel oppe i stampen, viste det seg en hummer av anseelig størrelse. Så stor hummer har jeg aldri hatt ombord før, selv om størrelsen ikke er imponerende. Vel hjemme ved kai, ble hummeren lirket forsiktig ut av garnet og satt i en stamp med sjøvann.

Stor hummer

Den store hummeren var et flott skue, men på denne årstiden skal de få fred fra fiskere og fritidsfisker. Dermed bar det ut på sjøen til samme plass der hummeren ble fanget. Der fikk den friheten tilbake etter å ha gitt en fritidsfisker en minneverdig båttur. En liten filmsnutt av den store hummeren – og utsettet av den – ble også laget. Den kan du se nedenfor.

Historisk kveitefangst på Vestlandet

Det er slikt man bare leser om i historiebøker, der fisk med eventyrlige dimensjoner hales opp fra dypet. Ofte er slike beretninger vagt dokumentert, men undrenes tid er ikke over når det gjelder kjempefisker, i alle fall ikke når det gjelder havets dronning; kveita.

Det er spesielt èn person i Norge som er mer enn gjennomsnittlig opptatt av kveita, dens biologi og hvordan lokale gytefelt kan vernes for ettertiden. Torstein Halstensen har fisket kveite i over to tiår, men da med merkeforsøk, biologiske prøver og økt kunnskap som hovedmål. Han hadde neppe trodd at han, sammen med Morten Laupsa-Borge og Tone Kari Nilsen, skulle oppleve å få en av de største av havets dronninger på kroken.
kveiteEventyret startet vest av Øygarden, langt ut i havet. Halstensen har prøvd seg på de fleste plasser, og vet det meste om hvor våre forfedre fikk sine fangster både i fjorder og på hav. Slik kunnskap gir tilgang på enorme mengder av kveite, men dette kan også misbrukes av dem som ikke har vitenskap, vern og bærekraftig forvaltning som målsetting. Derfor er den nøyaktige lokaliteten mindre viktig for allmennheten.

10. mai vil aldri bli glemt av de tre som var ombord i sjarken «Fanagutt» fra Nordåsvannet. Vi andre kan bare forestille oss synet av den store hvite flaten som steg opp fra dypet da lina nærmet seg overflaten. Halstensen har halt opp over 500 kveiter i sitt liv, og mange av disse har vært store. De blir målt, påsatt merke, og sluppet ut igjen, ofte i regi av Havforskningsinstituttet. Men, denne gangen var det tvilsomt om kjempekveita ville overleve skadene etter fangsting og det strabasiøse og tidkrevende arbeid med å legge den klar til merking ombord. Derfor ble det bestemt at kjempekveita måtte avlives og tas med til lands. Først da kunne man fastslå størrelsen. Kjempekveita veide 173 kg.

kjempekveite

– Kveita hadde nettopp gytt. Hadde vi tatt den litt tidligere, kunne vekta raskt ha vist over 200 kg., forteller Halstensen til Kystbloggen. Øverste bilde avliver effektivt myten om  at kvinner ombord ikke gir fiskelykke. Der poserer Tone Kari Nilsen med den historiske fangsten. Dette er antakelig den nest største kveita som er tatt sør for Stad noensinne. For 45 år siden –  i 1969 – kom Ole Tjøsvoll inn til Åkrehamn med ei kveite på 216 kg. På VG kan vi lese om ei kveite på opp mot 160 kg. som ble tatt i Sogn i 2012.

På fiskeri.no er det mer om både kveitefiskets historie og Torstein Halstensen som merker kveite. Takk til Morten Laupsa-Borge og Tone Kari Nilsen for flotte bilder.

Fiske med toggegarn – en liten film

Etter gode fangster med toggegarn, ble et lite kamera tatt med på sjøen. Garnet var satt på sandbunn, med håp om storfangst. Vel, en del flyndrer ble det selv om bare to slettvar ble tatt med til lands. De øvrige fiskene ble sluppet ut grunnet kresent minstemål på en del arter. Toggegarn er et skånsomt redskap, og som oftest bli all fisk tatt ut av garnet levende – og levedyktig. Garnet på videoen var satt ved Sævelandsvik (Karmøy).