Blåstål – bilder og fakta om fisken

Blåstål er en av de vakreste fiskene vi har langs kysten. Den virker nesten eksotisk med sin sterkt orange farge og de blå strimlene som nesten går over til lilla. Den er en av våre største leppefisker, og har den merkelige egenskap at de fleste av arten skifter kjønn.

Som ung, blir de fleste hunner og omtales da under navnet “rødnebb”. Den har da svakere rødfarger og blir sjelden over 30 cm. lang.  Det er ingen automatikk i at hunnfiskene skifter kjønn. Det virker som om kjønnsfordelingen i de lokale bestandene selv styrer behovet for når en hunn forvandles til blåstål. Som blåstsål kan arten bli opp til 1 kg. tunge. Lenge trodde man at rødnebb og blåstål var to ulike arter.

Foto: Bart Scholten

Selv om den trives på relativt dypt vann, kommer den opp mot strandsonen om sommeren. I likhet med sin større slektning berggylt er munnen liten, og man må som regel fiske med små kroker for å oppleve å se blåstål på nært hold. Rødnebb/Blåstål har også en mindre slektning man kan finne langs kysten; bergnebb.

Foto: ©Eivind Alver

Blåstålen på bildet over ble også forsøkt tilberedt av fotografen, og kjøttet hadde fin konsistens og god smak.

  • Share/Bookmark

Laksefeber og storlaks

Jeg vet hvordan det føles å få laks i elv, men det er nok noe mer minneverdig når vekta på laksen kommer opp i et tosifret tall.

Mange ser frem til sommeren med laksefiske for øyet, men utbyttet av å tilbringe dager i ei elv trenger ikke være så imponerende.  Naturopplevelsen, roen og spenningen kan være belønning i seg selv når man må reise hjem uten å ha opplevd lukten av fiskeslo.

I Drammenselva får vi høre om en som virkelig fikk en pangstart på sesongen. Paal Rustad kunne – ifølge vg.no – hale opp en storlaks på 16.7 kg. Dette skjedde under et døgn etter at fisket ble åpnet. Til tross for en fangst som de fleste av oss bare vil ha i våre drømmer, hadde Rustad håpet på at vekten hadde vist et enda høyere tall. Kanskje det var den lange kampen mot laksen som gav feil indikasjon på vekta.

Ifølge Eiker Avis ble laksen tatt på sluk, og Rustads fangst viser at det ikke alltid lønner seg å følge massene, men heller å forsøke seg på plasser der allmenningen ikke er tilstede i samme grad. Nyheten om storlaksen virker neppe hemmende på laksefeberen som mange pleier å rammes av på denne tiden av året.

  • Share/Bookmark

Fulle garn på Karmøyfeltet

Lørdag  (6. mars) fikk jeg meg en tur på garnfeltet ombord i “Lydia”. Selv om fangsten var akseptabel, ble det langt bedre de påfølgende dagene. “Staurgåtte” garn, med sild i hver maske gjorde det vanskelig å få fangsten ombord.

Over ser vi restene etter et sildagarn som ble halt tirsdag morgen. Garnet stod som en sølvglinsende vegg ned i dypet, og det var ikke mulig å få hevet det over rekka uten at garnet gav etter for vekta. Resultatet ble noen kasser sild, og en liten haug med garnfiller. Deler av garnet kom aldri så langt som til overflaten.

Fritidsfiskere og deltidsfiskere har nå gått over til dagsettinger. Det viser seg at garnet bare trenger et par timer i sjøen på dagtid før det er rikelig med sild i maskene. Å la garna stå over natta vil by på store problem med å få berget både redskap og fangst.

Silda kommer nå inn til gytefeltene i puljer. Under tilbereding av tørrsild, var det tydelig å se på rogn og melke hos enkelte silder at det kan gå minst en uke til den vil gyte. Samtidig vet vi at fiskere har fått silderogn i garna for snart to uker siden. Silda er tilbake på Karmøyfeltet for fult, og heldigvis vet vi fremdeles å sette pris på havet sølv.

  • Share/Bookmark

Ny verdensrekord i “Breiflabb”

Det tok jammen ikke mange timene før Wikipedia hadde oppdatert rekorden for største breiflabb. 99,4 kilo er en imponerende vekt på vår største ulkefisk. Det er heller ikke lenge siden den ettertraktede ulken var ansett som ufisk, og den var i så måte en av de få artene som unnslapp middagstallerken gjennom et tidlig stadie av fiskemetoden; “catch and release”.

Nå kjenner vi breiflabben som en delikatesse, og gleden og overraskelsen over å hale opp verdens største breiflabb, tilfalt fritidsfiskerne Kåre Haugland og John Arne Mostraum. Historien vi får presentert på vg.no viser at fisketuren inneholdt alle de ingredienser som skal til når stor fisk fanges – selv når fisken blir tatt på garn. De erfarne hobbyfiskerne visste tydeligvis hva de holdt på med da “breikjeften” glimtet med sitt krasse smil i overflaten.

Det skal ikke dras for sterke paralleller til Ernest Hemingway sin beretning om “The old man and the sea”, men også der fordret fiskens størrelse en noe uvanlig landing av fangsten. Mens Hemingways hovedperson satt tilbake med såre never og en ribbet skrott, gikk det heldigvis langt bedre for Haugland og Mostraum.

Med “bare” omlag 25 kg. filet – en fjerdedel av fiskens vekt – borger det likevel for mang en god middag hos hobbyfiskerne.

Frem til 9. februar 2010 var breiflabb-rekorden 20 kg. lettere, og naturlig nok ble selv forskere var imponert over den nye rekorden. Maksimumsvekt på fisk regnes gjerne ut fra rekorder, og nå må nok deler av breiflabbens biologi skrives om. Rekorder er til for å slås, og denne gang ble den slått meget kraftig.

Illustrasjonsfoto av sløying av breiflabb: Kystbloggen.

  • Share/Bookmark