Nydelige dager med sommertemperaturer i mai, gav mulighet til å komme seg på sjøen. Nå er det tid for toggegarn, og da er det som regel alltid noe spisende å hale opp dagen etter. Toggegarn er et fantastisk redskap med tre lag med masker. Det midterste laget er overdimensjonert slik at det virker som en håv når fisken presser seg gjennom de store maskene på hver side av det midterste laget.
Garnet ble satt i et område med mye strøm, og frykten var da at det ble mye tare og andre alger blant fangsten. Denne form for bifangst var heldigvis liten, men det var rikelig med flatfisk. Med god hjelp av en kamerat ble omlag 40 fisker halt ombord. Her var det mest rødspette, men også sandflyndre, skrubbe og lomre.
Med en overraskende god fangst, ble kursen satt mot land for å få ut fisken – og da helst levende. Når garnet er oppe, blir det helt sjøvann over alt som ligger i stampen.
Toggegarn er meget effektive, men de gir også fisken mulighet til å rote seg skikkelig inn i lagene av masker. Det er derfor alltid en fordel å være flere for å gjøre greiingen effektiv. Spesielt godt med hjelp er det når fiskene står så tett.
Når fisken som skal ende som middag er fått ut av garnet, blir de satt over i en stamp med sjøvann. Denne gang ble stampen etter hvert så full at de miste flyndrene (sandflyndrene) ikke overlevde denne midlertidige lagringen.
Med fisk som ikke overlevde, ble det derfor ei økt med filetering, og da ble er det godt at hjelperene også liker fisk. Et titalls sandflyndrer og like mange rødspetter ble dermed gjort klar for stekepanna. Noe av fisken var også for liten, og et titalls fisk fikk derfor oppleve en svømmetur i Indre Havn.
Resten av fisken ble satt i merd, og dermed blir det mer filetering av lomre, skrubbe og rødspette senere i uka.
Med usedvanlig vakkert vintervær (selv om kalenderen viser at det er vår), er det godt å kommer seg ut på havet. Nå er det ikke noe særlig å fiske fra en 14 fots åpen båt på selve fiskefeltet, men da kan man bivåne yrkesfiskere i full aktivitet. På Karmøyfeltet (vest av Ferkingstad) har snurrevadbåtene gode dager. Både hvitfisk og flatfisk siger inn til feltene der silda nylig gytte. Mens fisken beiter på silde-kaviar, kan andre nyttiggjøre seg fisken.
Det ble da også litt fotografering og noen korte filmklipp som er satt sammen til en liten film som kan sees nedenfor.
I forbindelse med at silda har inntatt kysten, haster det med å ta vare på silda som er her i så rike mengder. Langs kysten har man i århundrer tatt vare på silda ved å salte og tørke den. Tørrsild (eller torrsild som det heter på Karmøy) er en delikatesse som smaker som spekemat når den er ferdig tørket.
Det er ikke spesielt vanskelig å lage tørrsild, men alt går enklere når man har gjort det et par ganger. Det tar litt tid, og kan være en kald jobb, men så er det da også givende å få lage sin egen tørrsild. Samtidig holder man tradisjoner i hevd og holder liv i vår rike kystkultur. Nedenfor følger oppskrift på hvordan du lager din egen tørrsild. I filmen nedenfor får jeg bistand fra elever som også gleder seg til å smake på resultatet.
Dette er en ganske «grapsete» aktivitet, og gjør det gjerne utendørs.
Har man en båt, og gidder å stå tidlig opp på en fridag, så vanker det flotte og uvanlige opplevelser på sjøen. 9. mars var en slik dag – og silda stod tett på bunn. Her ser vi hvordan det tradisjonelle sildefisket på Karmøyfeltet foregår og hvordan den omsettes på Indre Kai i Åkrehamn.
Sildefiske på Karmøyfeltet er en årviss begivenhet som tiltrekker sildekjøpere og sildeinteresserte fra hele Haugalandet. I tillegg får Åkrehamn besøk av fiskefartøy fra andre deler av landet. I noen hektiske dager i mars fremstår Åkrehamn som en aktiv fiskerihavn. På Fiskerikaien ligger notbåter og bøter not, mens praten går om utsiktene for at sildas oppførsel kan gjøre den fangstbar. Snurrevadbåtene får fangst, og det gjelder i høyeste grad også garnbåtene.
Ved Indre Kai i Åkrehamn selges hundrevis av sild hver formiddag. Noen skal bare ha en håndfull sild til steiking, mens andre kjøper 50 eller over 100. Det gjelder å sikre seg sild til salting og tørking mens silda er på feltene.
Livet er også helt annerledes ute på sjøen. Der patruljerer kystnotfartøy, og sjøfuglene har gode dager når sild løftes opp fra havet. Alt endrer seg for en kort periode disse flotte mars-dagene, og man aner et historisk gufs av hvilken posisjon og betydning silda har hatt for Karmøy og hele Vestlandet i flere hundre år. Nedenfor vises en film fra hvordan det er på Karmøyfeltet når notbåter, snurrevadbåter og garnbåter jakter på havets sølv.
