Nedenfor ser du utdrag fra en ganske unik film fra 1952. Det er amatøropptak i farger (!) som viser en fotograf som fikk oppleve en storfangst av størje i Øygarden. 1952 var et ekstremt godt år for størjefiske, og i august kjørte båtene i størje langs hele kysten. Mengdene var så store at fisket måtte stoppes. Mange storkast ble tatt, og kastet man ser på filmen var derfor bare ett av mange.
Dette har hendt: Notbåten “Kirsten” fra Torvastad (Karmøy) kastet nordvest av Turøy, og det viste seg å være langt mer størje i nota enn notlaget kunne håndtere. Det ble ropt etter hjelp, og “Ådrott” kom raskt frem. “Ådrott” la seg på andre siden av nota, og man begynte å ta opp så mye fisk som man klarte.
Også en motorbåt og et par feringer kommer til for å hjelpe. Etter hvert som størja dør i nota, synker den. Vekten av kastet blir snart for stor til at man klarer å hive opp mer not. Følgefartøyet til “Kirsten” og to motorbåter starter derfor å slepe hele kastet inn mot land.
Da de ankommer Sanden ved Hellesøy, legges kastet på bunn. Ved hjelp av kroker og lodd starter man å pike (fiske) opp død størje fra bunn av nota. Hvor mange størjer det var i kastet vites ikke eksakt, men det skal ha vært godt over 200.
Mons og Jonas Toft (“Ådrott”) fortalte meg en gang om kastet at de lastet “Ådrott” og førte fisken inn til handelsmannen i Toftevik. Der ble fisken lagt på kaien. Sløyebåten “Motig I” ble tilkalt for å få hjelp (og veiledning) til å sløye fisken. Etter å ha hentet is i Bergen, måtte “Ådrott” til Kristiansund for å levere, mens “Motig I” måtte levere i “Haugesund”.
Er det noen som vet hvem som står bak kamera, eller har opplysninger om fangsten, så bare legg igjen en kommentar nedenfor. Flere filmer kan du se på filmsiden til fiskeri.no. Her på Kystbloggen finner du mange artikler om størjefiske under denne kategorien.
Fiskeridirektoratet har nå valgt å frigjøre bilder av deformert torsk fra Storfjorden i Troms. To av bildene ser du nedenfor, og nå leter man etter en forklaring.
Det er tatt DNA-prøver av de deformerte fiskene og man vil nå også ta prøver av torsk fra oppdrettsanleggene i Storfjorden. Mens media fristes til å kaster seg over “monstertorsken” og koblingen mot fiskeoppdrett, bør det nevnes at det ikke foreligger noen bevis for at deformasjonen har noe med oppdrett å gjøre.
At deformert torsk ferdes nær oppdrettene er meget mulig og naturlig adferd. Fiskere rapporterer at deformert torsk gjerne er unormalt fet. Dette vil i så fall gi en sammenheng. Deformert torsk vil ha vansker med å jakte på naturlig vis. Derfor vil deres beste – og kanskje eneste – strategi for å overleve, være å leve på nedfallsfor fra oppdrettsanlegg.
At tettheten av deformert torsk er høy nær oppdrettsanlegg kan derfor forklares uten at det forklarer hvorfor torsken ser ut som den gjør.
På vg.no ser vi bilde av en 3,7 meter lang hvithai. Denne er tydelig angrepet – og nesten bitt i to – av en enda større hai. Det blir da nærliggende å anta at angrepet kom fra en annen hvithai.
Bildet fra det australske Fiskeridepartementet, viser tydelig at det er tatt to saftige jafs av hvithaiens midtparti. Bukpartiet på en fisk er ofte mest ettertraktet når fisk angriper annen fisk. Hvithaien, som hang fast i et hainett, var naturligvis et enkelt bytte.
Vi hører at hai kan angripe hai under matorgier, og den hjelpeløse hvithaien i Australia har antakelig blitt angrepet av en annen – men langt større – hvithai. En hvithai kan i sjeldne tilfeller bli over 10 meter lang, og da etterlater man også store bitemerker. Det er derfor ikke rart at episoden skaper en viss uro blant kystbefolkningen i området. Se nyhetsinnslaget om “monsterhaien” nedenfor. Se evt. et annet bilde av haien på skynews.com.
Jeg arbeidet på sjøhuset mitt i Åkrehamn da jeg hørte motordur og så en båt legge seg ved brygga. Det var Helge Selliken som la til kai, og jeg gikk ned for å se hva han hadde halt om bord på denne sjeldne finværsdagen.
Det brede smilet vitnet om en særs vellykket dag på sjøen, og spørsmålet mitt var naturligvis; “Har du fått hummer”? Ja, etter å ha gått hummerløs gjennom fjordåret, var det nå endelig hans tur til å få besøk av noe mørkt i teina. Etter å ha halt både teiner og ruser, var det som regel krabbe og kanskje en torsk som fulgte med til land. Krabben kan man ikke forvente at det er så mye mat i, men i dag var alt fokuset på hummeren.
Endelig, konstaterte Helge. Det var en flott hummer han kunne vise frem hjemme, og med en vekt på drøyt 2 kg. blir det da også et fint måltid av fangsten. Vel på land, og med presenningen godt knappet igjen på Viksund-båten, ble det også tid til et par bilder før Helge og hummeren satte seg i bilen.
