Hvorfor ikke fiske med agn?

I tidligere tider var agn en viktig del av selve fisket. I nord sanket man oskjell, og sild og brisling var verdifulle arter å ha på kroken. Man kunne også bruke hjerteskjell og blåskjell. I våre dager blir det mye metall, fjører og gummi i alle slags farger. Vi kan i dag lese at agnfiske er billigst og best, og det er kanskje på tide å se oss litt tilbake etter noen tiår med rimelige og masseproduserte angheng som dingler i enden av snøre.

Kroker egnet med makrell

Selv bruker jeg mye makrell som agn på krok. Ved å bruke miniliner kan man få mye spennende fisk også på grunt vann. Makrell kan man få rikelig av om sommeren og høsten, og det kan lønne seg å fryse ned noen til agn ellers i året. Noen velger å bruke reker (rå eller kokte).

Vanlig strandsnegl

Om man ikke har tilgang på sild, makrell eller reker, kan agn også plukkes i strandkanten. Blåskjell finner man rikelig av i enkelte områder, men det kan være vanskelig å egne med dem. Mange foretrekker dessuten å spise blåskjellene selv. For fiske med stang langs land er det like greit (og enklere) å egne med strandsnegl. Dette er et ypperlig agn dersom man har fått smaken på berggylt. Denne undervurderte fisken lar seg lett fange på grunt vann nære land.

Filmet brugda som ble reddet

For noen dager siden skrev Dagbladet om ei brugde som ble reddet etter å ha viklet seg fast i et makrellgarn. Bladet dykking kan nå vise film av det som antakelig er samme fisken. Brugda er meget karakteristisk i sin oppførsel når den svømmer nær overflaten.

Morten Bogerud fra Sævik var ute sammen med kona for å dykke for en uke siden. De fikk da se ei brugde som svømte i overflaten, og Morten benyttet anledningen til å filme den store haien. Om våren og sommeren beiter brugda i overflaten der den svømmer med åpen munn for å sile ut plankton fra sjøvannet. Selv om brugda er verdens nest største fisk, og også nest største hai, er den altså helt ufarlig for mennesker.

Brugder som vandrer i overflaten. Foto: Lorentz Rolfsnes

For bare noen tiår tilbake var brugda en viktig fisk for deler av den norske fiskeflåten. Brugda ble da tatt med harpunkanon. I 2007 ble brugda fredet i norske farvann, og den er i dag ansett som en truet art. Les mer om brugda her.

Reddet brugde i Ulsteinvik

Brugda er verdens nest største fisk og er nå fredet i Norge. Den er sjelden, men det hender at enkelte eksemplar trekker helt inn i skjærgården. Dagbladet forteller i dag om en redningsaksjon der Jon Åge Eidem fra Ulsteinvik og hans familie klarte å befri ei brugde fra et makrellgarn. Resolutt hoppet de i båten da de så de store finnene stikke opp fra sjøen. Jon Åge klarte å befri brugda fra garnet, til tross for haiens imponerende størrelse.

Brugda er nå et sjelden syn på disse kanter, men den norske fangsten av brugde kan faktisk spores tilbake til 1700-tallet; og da blant annet på Møre. På 1900-tallet kom en ny epoke med brugdefangst der harpunkanon ble brukt (som vist på bildet under). Det hendte også på 1900-tallet at den ble fanget med håndharpun, noe du kan lese om på Kystbloggen under tittelen “Kampen mot kjempefisken”. Mer om brugde og norsk brugdefangst kan du lese om på fiskeri.no.
Harpunert brugde blir avlivet. Foto: Lorentz Rolfsnes

Moderne fiske med tonnar på Sardinia

For en tid tilbake viste Kystbloggen noen historiske bilder fra Sardinia der vi ser hvordan tonnaren ble brukt til å fange store mengder størje (tunfisk). På den italienske øya drives fremdeles dette tradisjonsrike fisket, men det er nå bare tre tonnarer som er i drift, og fangstene er svært lave sammenlighet med tidligere tider. Dette skyldes i hovedsak et sterkt overfiske fra ringnotbåter i hele Middelhavet - til tross for at fisket er regulert.

Størjefiske med tonnar på Sardinia

Prinsippene bak fangsten er imidlertid den samme, og det er fremdeles en stor begivenhet når tonnaren skal tømmes (Mattanza). Basen styrer et storslått team-arbeid som også enkelte heldige observatører og turister får bivåne.

Mattanza. Tonnaren tømmes

Mattanza er en dramatisk og viktig hendelse selv om størrelsen på fangsten ikke kan måle seg med tidligere tiders fangst. Størjenes ville kamp i nota minner imidlertid mye om det norske notfiske etter størje. Siste bilde viser en dykker som befinner seg i et kammer i tonnaren sammen med tunfisken. En stor takk til Piero Addis som har sendt inn bildene.

Dykking med tunfisk i tonnar