jan 10th, 2012 | Kyst og fiskeri | No Comments
13. juli 1939 står det beskrevet en meget spesiell fangst i Aftenpostens aftenutgave. I en periode da avisene ikke la noen demper på frykten hver gang man fikk melding om observasjon av hai, vakte det naturligvis interesse da det «endelig» var en hai fra sørlige strøk – til tross for at størrelsen ikke var så avskrekkende.
«En lystfisker som igår drog i motorbåt til Rolsftangen for å fange makrell, fikk efter lengre tids tålmodighet et sjeldent bytte på kroken, en veritabel hai, ca. 65 cm lang. Den vakte naturligvis stor opsikt blandt de badende. I formiddag har den været til undersøkelse på zoologisk laboratorium, hvor man oplyser at det er en gråhai nær beslektet med de menneskeetende haier, men ikke på langt nær så farlig. Den viser sig sjelden i våre farvann. Et par eksemplarer er imidlertid tidligere fanget i fjorden. Voksen får den en lengde på op til 2 meter. Fiskeren brukte sild som agn. Han forteller at bortsett fra haien var det ikke bitt å få igår, skjønt det ellers pleier å være godt med fisk ved Rolfstangen. Han antar at haien har skremt dem bort.»
jan 10th, 2012 | Kyst og fiskeri | No Comments
I Aftenpostens morgenutgave for 7. september 1934, kan vi lese om en spesiell hendelse under fangst av hai med motorbåt. Det skrives ikke noe om hvilken art det er snakk om, men en aggressiv hai med skarpe tenner, utelukker brugda. Adferden til haien er imidlertid litt i overkant av hva vi forventer. Dessuten overgår størrelsen både blåhai og håbrann. Håkjerring i øvre vannlag er også lite trolig, og dermed forblir det noen biter som mangler i historien nedenfor.
«En stor hai blev forleden harpunert ved Tustna, meldes til Nidaros. Det var en motorbåt som kom i nærheten av udyret og fikk satt harpunen i det. Det blev et voldsomt basketak. Haien hugg først tak i stevnen på motorbåten og ristet den så folkene var redde for at den skulde bli ødelagt. Haien fjernet sig så fra motorbåten og folkene satte småbåten ut for å avlive den. Haien gikk da til angrep på småbåten, hugg tak under kjølen på den og bet ut et stort stykke av kjølen. Det lyktes endelig å få avlivet haien, som veiet 350 kg.
Kjøttet blev solgt til revmat. Det er sett flere haier kloss under land derute i sommer. Årsaken til at haien kommer så langt mot nord er den usedvanlig høie temperaturen i sjøen iår.»
Bildet over viser brugdefangst. Foto: Harald Hausken
jan 7th, 2012 | Kyst og fiskeri | No Comments
I serien om spesielle hendelser langs kysten, kommer her en sak fra september 1921; hentet fra Aftenposten.
«En fisker fra Fevik fik igaar øie paa en hai, som sad fast med hodet i en fjeldkøft inde ved stranden, midt i dragsuget. Manden fik en trosse om halen, satte fuld fart paa motoren og efter en del busering blev haien sprængt og haltes paa land. Den var 8 fod lang, veide 250 kg. og var af farligste art. Den havde en helleflyndrekrog i det ene øie og dette var antakelig grunden til at den havde sat sig fast.»
Helleflyndre er her brukt om kveite, så det er mulig at haien opprinnelig befant seg på dypt vann. Om dette var ei håkjerring vites ikke, men det kan også ha vært en håbrann selv om disse vanligvis befinner seg pelagisk eller i de øvre vannlag. Hai-historier fra tidligere tider har vist at de fleste hai-observasjoner omtales i sterke og dramatiske ordelag, selv om det i de aller fleste tilfellene er snakk om helt ufarlige – og vanlige – arter. Se evt. oversikten over de fire største haiene i Norge.
jan 6th, 2012 | Kyst og fiskeri, Størjefiske | No Comments
Vi vet at makrellstørjen er en sprek fisk, og noen ganger bryter den overflaten med hele kroppen mens den jakter. I august 1942 fikk noen fiskere en spesiell opplevelse med ei størje ved Færder, og historien er hentet fra Aftenposten.
«Da en fisker i går var ute på fjorden og krysset med skøyta i farvannet ved Færder, hendte det noe som vel er enestående i størjefangstens historie. Han holdt nettopp på å hale inn en tung line, da plutselig en stor makrellstørje farer opp og inn i bardunene på skøyta så hele riggen holder på å ryke. I neste øyeblikk faller den ned på dekket. Karene ombord sto naturligvis som fjetret og fikk ikke summet seg til å gi størjen nådestøtet før den fikk sprellet seg til sjøs igjen. En lykke var det at ingen av karene ombord stod i vegen for den «flyvende størje» ellers hadde det vel blitt en real knock out.»
Foto av størjer som hopper utenfor Hordaland på 1960-tallet: Oddvar og Kjell Hausken.
