Lørdag (6. mars) fikk jeg meg en tur på garnfeltet ombord i “Lydia”. Selv om fangsten var akseptabel, ble det langt bedre de påfølgende dagene. “Staurgåtte” garn, med sild i hver maske gjorde det vanskelig å få fangsten ombord.
Over ser vi restene etter et sildagarn som ble halt tirsdag morgen. Garnet stod som en sølvglinsende vegg ned i dypet, og det var ikke mulig å få hevet det over rekka uten at garnet gav etter for vekta. Resultatet ble noen kasser sild, og en liten haug med garnfiller. Deler av garnet kom aldri så langt som til overflaten.
Fritidsfiskere og deltidsfiskere har nå gått over til dagsettinger. Det viser seg at garnet bare trenger et par timer i sjøen på dagtid før det er rikelig med sild i maskene. Å la garna stå over natta vil by på store problem med å få berget både redskap og fangst.
Silda kommer nå inn til gytefeltene i puljer. Under tilbereding av tørrsild, var det tydelig å se på rogn og melke hos enkelte silder at det kan gå minst en uke til den vil gyte. Samtidig vet vi at fiskere har fått silderogn i garna for snart to uker siden. Silda er tilbake på Karmøyfeltet for fult, og heldigvis vet vi fremdeles å sette pris på havet sølv.
Det tok jammen ikke mange timene før Wikipedia hadde oppdatert rekorden for største breiflabb. 99,4 kilo er en imponerende vekt på vår største ulkefisk. Det er heller ikke lenge siden den ettertraktede ulken var ansett som ufisk, og den var i så måte en av de få artene som unnslapp middagstallerken gjennom et tidlig stadie av fiskemetoden; “catch and release”.
Nå kjenner vi breiflabben som en delikatesse, og gleden og overraskelsen over å hale opp verdens største breiflabb, tilfalt fritidsfiskerne Kåre Haugland og John Arne Mostraum. Historien vi får presentert på vg.no viser at fisketuren inneholdt alle de ingredienser som skal til når stor fisk fanges – selv når fisken blir tatt på garn. De erfarne hobbyfiskerne visste tydeligvis hva de holdt på med da “breikjeften” glimtet med sitt krasse smil i overflaten.
Det skal ikke dras for sterke paralleller til Ernest Hemingway sin beretning om “The old man and the sea”, men også der fordret fiskens størrelse en noe uvanlig landing av fangsten. Mens Hemingways hovedperson satt tilbake med såre never og en ribbet skrott, gikk det heldigvis langt bedre for Haugland og Mostraum.
Med “bare” omlag 25 kg. filet – en fjerdedel av fiskens vekt – borger det likevel for mang en god middag hos hobbyfiskerne.
Frem til 9. februar 2010 var breiflabb-rekorden 20 kg. lettere, og naturlig nok ble selv forskere var imponert over den nye rekorden. Maksimumsvekt på fisk regnes gjerne ut fra rekorder, og nå må nok deler av breiflabbens biologi skrives om. Rekorder er til for å slås, og denne gang ble den slått meget kraftig.
Illustrasjonsfoto av sløying av breiflabb: Kystbloggen.
Nedenfor ser du utdrag fra en ganske unik film fra 1952. Det er amatøropptak i farger (!) som viser en fotograf som fikk oppleve en storfangst av størje i Øygarden. 1952 var et ekstremt godt år for størjefiske, og i august kjørte båtene i størje langs hele kysten. Mengdene var så store at fisket måtte stoppes. Mange storkast ble tatt, og kastet man ser på filmen var derfor bare ett av mange.
Dette har hendt: Notbåten “Kirsten” fra Torvastad (Karmøy) kastet nordvest av Turøy, og det viste seg å være langt mer størje i nota enn notlaget kunne håndtere. Det ble ropt etter hjelp, og “Ådrott” kom raskt frem. “Ådrott” la seg på andre siden av nota, og man begynte å ta opp så mye fisk som man klarte.
Også en motorbåt og et par feringer kommer til for å hjelpe. Etter hvert som størja dør i nota, synker den. Vekten av kastet blir snart for stor til at man klarer å hive opp mer not. Følgefartøyet til “Kirsten” og to motorbåter starter derfor å slepe hele kastet inn mot land.
Da de ankommer Sanden ved Hellesøy, legges kastet på bunn. Ved hjelp av kroker og lodd starter man å pike (fiske) opp død størje fra bunn av nota. Hvor mange størjer det var i kastet vites ikke eksakt, men det skal ha vært godt over 200.
Mons og Jonas Toft (“Ådrott”) fortalte meg en gang om kastet at de lastet “Ådrott” og førte fisken inn til handelsmannen i Toftevik. Der ble fisken lagt på kaien. Sløyebåten “Motig I” ble tilkalt for å få hjelp (og veiledning) til å sløye fisken. Etter å ha hentet is i Bergen, måtte “Ådrott” til Kristiansund for å levere, mens “Motig I” måtte levere i “Haugesund”.
Er det noen som vet hvem som står bak kamera, eller har opplysninger om fangsten, så bare legg igjen en kommentar nedenfor. Flere filmer kan du se på filmsiden til fiskeri.no. Her på Kystbloggen finner du mange artikler om størjefiske under denne kategorien.
Fiskeridirektoratet har nå valgt å frigjøre bilder av deformert torsk fra Storfjorden i Troms. To av bildene ser du nedenfor, og nå leter man etter en forklaring.
Det er tatt DNA-prøver av de deformerte fiskene og man vil nå også ta prøver av torsk fra oppdrettsanleggene i Storfjorden. Mens media fristes til å kaster seg over “monstertorsken” og koblingen mot fiskeoppdrett, bør det nevnes at det ikke foreligger noen bevis for at deformasjonen har noe med oppdrett å gjøre.
At deformert torsk ferdes nær oppdrettene er meget mulig og naturlig adferd. Fiskere rapporterer at deformert torsk gjerne er unormalt fet. Dette vil i så fall gi en sammenheng. Deformert torsk vil ha vansker med å jakte på naturlig vis. Derfor vil deres beste – og kanskje eneste – strategi for å overleve, være å leve på nedfallsfor fra oppdrettsanlegg.
At tettheten av deformert torsk er høy nær oppdrettsanlegg kan derfor forklares uten at det forklarer hvorfor torsken ser ut som den gjør.
Illustrasjonsfoto av sløying av breiflabb: Kystbloggen.
