Frp: Større og fremdeles uspiselige
Fremskrittspartiet har gjort sitt beste kummunevalg noensinne, men partiet sliter fortsatt med å komme i maktposisjoner. Partiet har en generelt dårlig evne til å se seg selv fra andres ståsted. Etter hvert valg er de like sjokkert over å bli satt på sidelinjen, enten det gjelder Stortingsvalg eller Kommunevalg. Partiledelsen klager over manglende innflytelse, og begrunner dette med at vi lever i et demokrati. Ifølge Frp er et demokrati et system der store partier får bestemme, uavhengig av hva flertallet mener.
Siv Jensen har vansker med å forstå at det finnes mange variasjoner av Frp-politikk i de ulike kommunene. I noen kommuner har Frp i opposisjon vært så vanskelige å forholde seg til, at øvrige partier ikke kan se for seg et fruktbart samarbeid. Ekstreme meninger og enkle løsninger på kompliserte problemstillinger, har gjort mange usikker på om alle listekandidater er skikket til å bli en del av et beslutnings- og makt-apparat. Å drive en kommune krever inntekter. Frp har kanskje lovet velgerne lavere skatter og avgifter, eller å fjerne en eventuell eiendomsskatt. Man skal ikke se bort fra at mange politikere frykter at viktige inntekter for kummunen vil gå tapt under et Frp-styre. Når man får mindre penger, krever dette nedskjæringer. Erfarne politikere vet at velgernes (og medias) reaksjoner på neskjæringer er minst like kraftige som kravet om lavere skatter og avgifter.
I noen kommuner har man opplevd andre sider ved Frp, der kandidatene har moderert seg og tilpasset politikken ut fra lokale forhold. Flere ordførere fra Frp har fått gode skussmål for sin jobb, men da ikke primært for å ha styrt kommunen etter rendyrket Frp-politikk. Noen kommuner har sågar eiendomsskatt og Frp-ordfører!!
At partier i enkelte kommuner ikke kan akseptere et nært samarbeid med Frp, er ganske naturlig når man ser hvor ulike partiene er politisk. Her sliter Frp både med sin fortid og sitt partiprogram. For Venstre er det viktig med en god miljøprofil og fokus på et flerkulturelt samfunn. Slik Venstre kjenner Frp, vil det derfor være vanskelig å synge tostemt på disse områdene. Også Krf har saker som ikke lar seg forene i et samarbeid med Frp. U-hjelp og alkoholpolitikk er to områder der Krf er grunnleggende (og ideologisk) uenige med Frp. Det tredje sentrumspartiet; Senterpartier, er om mulig enda fjernere fra Frp. Sp ønsker en sterk offentlig sektor og bruker gjerne politiske virkemidler for å opprettholde jordbruk og bosetting i distriktene. Frp sin tro på markedskreftene og det private initiativ, er således en klar motpol.
Ulikhetene som her er påpekt, trenger ikke å ha betydning for lokalt samarbeid. Likevel vil rikspolitikk og partiprofil gjøre det vanskelig å se for seg et uproblematisk samarbeid. Det er derfor underlig at Frp fremdeles ikke innser at noen vegrer seg for å ta partiet inn i varmen. Det samme skjer etter hvert valg, og da vitner det om liten selvinnsikt hos Frp. I dag ble det klart at valgets vinner, og det største partiet i Karmøy kommune – Frp – ikke får ordføreren. Dette til tross for partiets størrelse og en populær ordførerkandidat. Både Venstre og Kristielig Folkeparti valgte å utelukke et samarbeid. Avstanden var altså så stor at sentrumspartiene heller ønsket et samarbeid mot venstre. Frp må derfor forsone seg med en sannhet: Mekanismene i politikken gir minst like kyniske og urettferdige utslag som dem deler av samfunnet kan bli utsatt for ved å la markedet styre fritt.
