Sild er kultur
Hva er norsk kultur? Utad viser vi ofte vår kultur gjennom bilder av stavkirker og reinsdyr. Hardingfela og spelemannen er også en norsk stolthet; gjerne med bunadskledde jenter som både danser og fremfører stev. Vi liker også å vise frem vikingskip, troll, litt gammalost og en fjellgard der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Men – er dette kulturen for kystbefolkningen? Det er ikke mange hardingfeler og stavkirker i havgapet, og gammalost og reinsdyr har det vært lite av. Det meste av “norsk kultur” er hentet fra grisgrente områder i Hardanger og “dalstråka innafor”. Kystbefolkningens kultur blir derfor redusert til vikingskip og vassgraut.
Kultur handler om tradisjon, arbeid, fritid og identitet. Her har brødet fra havet alltid stått sentralt. Havet gir og havet tar. Tilvirking av klippfisk, sild i tønner, linestamper, notheng, tørrsild, båter, bedehus og kystgårder er derfor vel så viktige kulturelementer – selv om de ikke er materialisert i form av nasjonale monument. Kultur er også den tradisjonelle virksomhet som drives langs kysten; enten det er båtbyggere (verft), fiskemottak, fiskere eller næringer tilknyttet disse. Selv fritidsfiskere er kulturbærere ved at de opprettholder tradisjonen av å høste fra havet og i så måte vise sin samtid og sine etterkommere at “havet gir”. Mange byer og tettsteder langs kysten er bygget på sild, torsk og andre fiskerier.
Kultur forteller noe om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Identitet og tilhørighet er viktige elementer for alle mennesker. Våre nye landsmenn er i så måte mye flinkere enn de fleste nordmenn til å ta vare på sin kultur og sine tradisjoner. Kulturen og dens kraft er ikke økonomisk betinget; den lever og blir holdt i live av folket – fordi den er viktig.
