Fiske etter sjøkreps – et populært fiske for alle

Jeg blir ofte spurt om sjøkreps og sjøkrepsfiske, og derfor skriver jeg noen ord om dette i Kystbloggen. På Karmøy satser nå flere yrkesfiskere på sjøkrepsfiske med teiner. De fleste kjøper inn et par titalls teiner, og bygger seg opp derfra. Også mange fritisfiskere har fått øynene opp for den velsmakende krepsen, og stadig flere kjøper inn noen teiner for å prøve lykken.

Til ang kan du bruke nesten hva som helst. Krepsen er et ådseldyr, og spiser det meste. Det er imidlertid noen vesentlige forskjeller på yrkesfiske og fritidsfiske etter sjøkreps. Yrkesfiskerne har store båter som fører dem ut til dypt vann med tilfredsstillende bunnforhold (søylebunn). De setter mange teiner i hver setting, og båten er utstyrt med spill som gjør det enkelt å trekke dregger og teiner opp fra dypet. Som fritidsfisker må du altså finne en driftsform som passer for din båt, ditt utstyr, og din geografiske beliggenhet. Du må ha tilgang til dype områder, og da snakker vi om dybder på 80- 100 meter. I tillegg må bunnen bestå av materiale som gjør det mulig for sjøkrepsen å grave sine tunneler (skjulesteder) i sedimentene. Dette betyr at du vil ha god nytte av et sjøkart som oppgir bunntype.

Du må så drive et forsøksfiske på de områdene som kan ha tilfredsstillende bunnforhold for sjøkrepsen. Det kan bli mange bomturer før du får den første krepsen i teina, men når du først har funnet et felt, kan du få mange sjøkjeps i hver teine. Teinene er lette, men de skal dras fra dypt vann, og det er derfor en fordel hvis du har et lite spill (elektrisk, hydraulisk eller motorisert) montert på båten. Drar du teinene for hånd, må du regne med at det tar tid og krefter å få teinene om bord. Sjøkrepsteinene er heldigvis lette, men hvis du har settinger på 4-5 teiner, med ile i hver ende av settingen, så blir det tungt likevel.

Når du har kommet så langt at du har funnet et sjøkrepsfelt, må du røkte det med fornuft. Noen felt er svært små i utstrekning, så en GPS kan komme godt med. Hold feltet ditt hemmelig og la det hvile i perioder. Mange yrkesfiskere har overfisket sine felt, og de må da finne nye felt i påvente av at bestanden skal ta seg opp på de overfiskede feltene. Når du har lært kunsten å fiske sjøkreps, kan du enkelt få tilgang til en av de mest ettertraktede matvarene fra havet. Den er da lettere å fiske enn hummer, og med et fåtall teiner vil du få mange gode sjømatmiddager. Flere bilder av krepseteiner og sjøkreps kan du se på fiskeri.no

  • Share/Bookmark

Denne artikkelen har 19 comments så langt!

  1. Knut says —

    Når du egner teinene, kan man med fordel bruke en plast-boks til å ha agnet i. Boksen kan være gjennomhullet slik at lukta fra agnet siver ut i teina. På denne måten blir ikke agnet spist opp av mindre bunndyr, og du kan bruke agnet om igjen.

  2. Brynhild says —

    Vandrer sjøkrepsen noe annet sted om høsten/ vinteren, eller er det “bare” overbeskattet når det er minimalt med kreps i teinene….?

  3. Fredrik M says —

    Hva er det som er god agn for å fange sjøkreps?

  4. andreas hovland says —

    sjøkreps kan du finne helt inne på 30m vann bare bunnen er bløt nok. prøv inne i sund og viker, det må bare være bløt nok sølebunn.Sild er et godt agn.

  5. Fredrik M says —

    Så sjøkreps’n kan tas like godt på leirebunn som fjellbunn?? Eller steinbunn for den saks skyld..??

  6. Kystbloggen says —

    Sjøkrepsen bruker huler og ganger i bunnsedimentene for å søke ly. Den beveger seg ikke så langt fra disse gjemmestedene. De fleste jeg kjenner, fisker på dyp på minst 80 meter med sand-/leirbunn som er egnet for sjøkrepsen til å grave huler.

  7. Dag Skedsmo says —

    hei
    hvor får jeg kjøpt ssssssjøkrepsteiner?
    mvh DagS

  8. Kystbloggen says —

    Hei Dag!
    Beklager sent svar. Her i mitt område vet jeg at teiner kan bestilles/kjøpes gjennom den lokaleredskapsbutikken (Åkrehamn Trålbøteri). Mener å huske at jeg har sett annonse for noen krepseteiner hos Biltema, men kan ikke huske om dette var for ferkvannskreps eller sjøkreps. Kanskje det er noen andre som har gode råd om hvor du kan få tak i brukbare teiner?

  9. Morten says —

    Kan du bruke skotteteiner til krepsefiske? Fisker de like bra som krepseteiner. hva mat vil du anbefale, hvis du måtte velge?

  10. Jano says —

    Om det skal brukes skotteteiner så må ihvertfall kalven bygges om.
    kjøp heller rimelige sammenleggbare krabbeteiner og steng av kalven som er opprinnellig, bestill ferdige kalver hos skagerak tral og notbøteri (koster ikke mange kroner)og fell denne inn i kortsidene. min erfaring er at det må brukes agnboks pågrunn av marlus og slimål. satt mine teiner på ca 90 til 140 meter, grunnere ga de ingen fangst, men det har kansje med bunnforhold å gjøre. skagerak tral og not selger også ferdige krepseteiner til ett par hundrelapper.

  11. Morten says —

    Takk for svar, hvor får du kjøpt agnboksene og ca pris???

  12. Jano says —

    Tror de var ca 13 kr pr stk… de var flaskeformet med skrukork ellers har du jo Lerum syltetøy i plastbokse, de virker de og.

  13. Jano says —

    De får du kjøpt på skagerak tral og not, de har en god side på nettet også når det gjelder teiner og tau ol.

  14. espen says —

    hei
    jei her hørt att d går ann å bruke katte mat…. stemmer d?? har du noen erfaring med d.
    jei tenker d må vere utolig mye arbeid å stå å egne 500 bokser…

  15. Hei,hvor lenge har du teinene ståendes utemellom hver gang du trekker de ? says —

    hei,hvor lenge står teinene ute om gangen ?

  16. Kystbloggen says —

    Hei Espen m.f.
    Kattemat fungerer sikker greit som agn. Lukt av mat/ådsel er nok det viktigste. Angående tid; vet jeg at noen trekker hver dag, noen annenhver dag, mens andre venter (mer eller mindre frivillig) flere dager. Problemet med å la teinene ligge for lenge, er at krepsen skader hverandre, og da kan blir ikke fangsten like komplett og delikat.

  17. Silbris says —

    Jeg ser at mange mener at ¨krepsteinene ikke må stå grunnere enn 80 – 100 meter. Er det noen bergrensninger for hvor dypt de kan settes og være effektive? Jeg har en god plotter i båten og kan derved lese utforming av havbunnen. Er det noen regel hvor det er bast å sette teinene, på flate områder eller i skråbakker. en skal vel forsøke å lokalisere områder der havbunnen består av leire som har en relativ fast konsistens (slik at tilfluktskannalene er stabile) For bløt mudd er vel ikke å foretrekke?

  18. Kystbloggen says —

    Ja, du har rett angående bunnforholdene. De må være så porøse at krepsen kan grave ganger i dem og samtidig så seige at gangene ikke raser sammen. Dette blir da på ofte på flat eller svakt skrående bunn. Dybdeforholdene er ikke absolutte. Jeg vet om fiskere på Østlandet som finner kreps på 60 meters dyp, så her er det noe slingringsrom. Jo grunnere, dess enklere å hale opp, men på Vestlandet synes det som om krepsen går dypere enn lengre sør. Det handler vel da også om lokale topografiske variasjoner på hvor dypt man finner avleiret materiale som egner seg for sjøkrepsen.

  19. HAF says —

    Hvilken som er bra for fersk agn som makrell etc eller må være skitt agn like som hummerteine ?

Skriv en kommentar