Historisk kveitefangst på Vestlandet

Det er slikt man bare leser om i historiebøker, der fisk med eventyrlige dimensjoner hales opp fra dypet. Ofte er slike beretninger vagt dokumentert, men undrenes tid er ikke over når det gjelder kjempefisker, i alle fall ikke når det gjelder havets dronning; kveita.

Det er spesielt èn person i Norge som er mer enn gjennomsnittlig opptatt av kveita, dens biologi og hvordan lokale gytefelt kan vernes for ettertiden. Torstein Halstensen har fisket kveite i over to tiår, men da med merkeforsøk, biologiske prøver og økt kunnskap som hovedmål. Han hadde neppe trodd at han, sammen med Morten Laupsa-Borge og Tone Kari Nilsen, skulle oppleve å få en av de største av havets dronninger på kroken.
kveiteEventyret startet vest av Øygarden, langt ut i havet. Halstensen har prøvd seg på de fleste plasser, og vet det meste om hvor våre forfedre fikk sine fangster både i fjorder og på hav. Slik kunnskap gir tilgang på enorme mengder av kveite, men dette kan også misbrukes av dem som ikke har vitenskap, vern og bærekraftig forvaltning som målsetting. Derfor er den nøyaktige lokaliteten mindre viktig for allmennheten.

10. mai vil aldri bli glemt av de tre som var ombord i sjarken “Fanagutt” fra Nordåsvannet. Vi andre kan bare forestille oss synet av den store hvite flaten som steg opp fra dypet da lina nærmet seg overflaten. Halstensen har halt opp over 500 kveiter i sitt liv, og mange av disse har vært store. De blir målt, påsatt merke, og sluppet ut igjen, ofte i regi av Havforskningsinstituttet. Men, denne gangen var det tvilsomt om kjempekveita ville overleve skadene etter fangsting og det strabasiøse og tidkrevende arbeid med å legge den klar til merking ombord. Derfor ble det bestemt at kjempekveita måtte avlives og tas med til lands. Først da kunne man fastslå størrelsen. Kjempekveita veide 173 kg.

kjempekveite

– Kveita hadde nettopp gytt. Hadde vi tatt den litt tidligere, kunne vekta raskt ha vist over 200 kg., forteller Halstensen til Kystbloggen. Øverste bilde avliver effektivt myten om  at kvinner ombord ikke gir fiskelykke. Der poserer Tone Kari Nilsen med den historiske fangsten. Dette er antakelig den nest største kveita som er tatt sør for Stad noensinne. For 45 år siden –  i 1969 – kom Ole Tjøsvoll inn til Åkrehamn med ei kveite på 216 kg. På VG kan vi lese om ei kveite på opp mot 160 kg. som ble tatt i Sogn i 2012.

På fiskeri.no er det mer om både kveitefiskets historie og Torstein Halstensen som merker kveite. Takk til Morten Laupsa-Borge og Tone Kari Nilsen for flotte bilder.

Skriv en kommentar